Rammene rundt norsk landbruk har endret seg dramatisk i løpet av kort tid. Korona-pandemien og krigen i Ukraina har satt selvforsyning på kartet på en helt annen måte. Sårbarhet ved å stole på at globale systemer skal fungere til evig tid er stor. Vi har også fått en regjering som har som mål å øke norsk selvforsyning av landbruksprodukter til 50 %.

Skal norsk landbruk levere mat til vår befolkning må bønder få like inntektsmuligheter som andre yrkesgrupper i samfunnet. I dag ligger et årsverk i landbruket om lag 200.000 kr under gjennomsnittet. Samtidig opplever landbruket en enorm kostnadsvekst som forverrer dette. Regjeringa har som mål at jevnstilling skal skje i løpet av denne stortingsperioden. Da må ½ komme i 2022 siden regjeringa vil bli målt på viljen til å gjennomføre dette når valgkampen starter igjen i 2024.

Jevnstillingen må skje både gjennom økte råvarepriser og budsjettstøtte. Markedsregulator i samarbeide med faglaga må ansvarlig-gjøre regjeringa for å sikre handlingsrommet til å kunne øke prisene både gjennom å reforhandle handelsavtaler, påvirke WTO-reglene og innføre nødvendige tollregimer. Ikke minst må man sikre et lovverk som begrenser mellomledda og kjedenes sine muligheter å ta fra bonden hans andel av prisøkningen. Bonden må få en garanti på å få en større andel av verdiskapinga.

Korn, frukt, bær og beitebruk

Norsk Bonde- og Småbrukarlag må fremme et krav til Jordbruksoppgjøret som er tufta på en agroøkologisk retning. Det er nedfelt i vår politiske plattform og det gir norsk landbrukspolitikk et globalt alibi.

Et fremtidsretta landbruk er et ressurseffektivt landbruk hvor god agronomi kommer foran stort forbruk av energi (strøm eller diesel) og kunstgjødsel.

Hovedprioriteringer må bli korn, frukt og bær og beitebruk. Det skal lønne seg å produsere mat på norske ressurser uansett størrelsen på drifta. Prisnedskrivning på korn skal ikke prioriteres men omfordeles til beitebruk og det må etableres flere typer beitestøtte (gjerdehold, seterdrift og elektroniske klaver.) Samlet må støtte til beiting bli så høy at den kompenserer lavere ytelse som følge av dyrere kraftfor og utfasing av importerte fôr-råvarer.

Det må innføres en tydeligere struktur på budsjett støtten og produksjonsnøytrale virkemidler må prioriteres.

Fokus på spisekvalitet

Sosiale ordninger er produksjonsnøytrale og skal prioriteres. Avløsertilskuddet bør fordobles og avløsning til sykdom og graviditet må styrkes.

Vi vil støtte innføring av driftstilskudd for flere produksjoner og det bør stimuleres til større variasjon av produksjoner på gardsbruk ved at det gis rom for flere driftstilskudd.

Investeringsvirkemidler skal prioriteres til mellomstore og mindre bruk som eier/leier/driver areal tilstrekkelig for drifta innenfor 10 km fra driftsenheten.

Betaling for produkter skal ha fokus på spisekvalitet og ikke volum. Inntil samvirkeorganisasjonene våre innfører et nytt betalingssystem skal Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeide for å etablere flere mindre foredlingsanlegg på bygdenivå som kan ivareta dette og gi bonden bedre betalt for råvarer basert på produksjonsmåte, dyrevelferd og sporbarhet.