Undertegnede var nylig ute på byen en lørdagskveld i Kristiansund og byen er ikke til å kjenne igjen. Det sydet av god stemning overalt. Og dette er ikke tilfeldig. Som tidligere nevnt er Kristiansund fremdeles fremtidens by.

Og da er vi inne på det jeg vil dele med Tidens Kravs lesere i dag. Nemlig det røde gullet, altså lakseoppdrett. Oljealderen vil ta slutt en dag og da er lakseoppdrett tingen. Der ligger det uante muligheter. En kamerat av meg har vist meg en lakse-installasjon på Frei og det formelig lukter penger. Dette er det mulig å bygge en fremtid på.

Hva så med næringslivet generelt i Kristiansund? Det vil gi en smitteeffekt som vil gagne byen i flere tiår fremover. Mannen i gata vil merke dette.

Men Kristiansund kan ikke bare ene og alene leve av fiskeoppdrett etter at oljen har gjort sitt. Heldigvis går det veldig bra på Vestbase for tiden. De ansatte der har mange gode år igjen dersom oljeoppturen vedvarer. Og det gjør den nok.

Kristiansund har alltid vært avhengig av konjunkturer i tiden. Først klippfisk-eksport, så trelasthandel og senere det berømte silde-eventyret. Gikk dette bra så kunne kristiansunderne gni seg i hendene.

Men foreløpig er det mye som går godt i Kristiansund. Byen har alltid sett mot verden og mulighetene for oppgangsperioder. Og nå er tiden kommet for å vise nettopp dette.