– Det er i Molde dette fagmiljøet er størst

Allerede før planene om fellessykehus forelå var man ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde enige om at den beste løsningen var å slå avdelingene sammen, skriver Terje Sundsbø.

Allerede før planene om fellessykehus forelå var man ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde enige om at den beste løsningen var å slå avdelingene sammen, skriver Terje Sundsbø.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Første april 2019 kom Bunadsgeriljaen til verden, på sykehuset i Kristiansund. I et helt år kjempet de en kamp mange trodde dreide seg om å bevare fødeavdelingen i Kristiansund. I den perioden greide Bunadsgeriljaen å påvirke også stortingsflertallet:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anmodningsvedtak 750 (2017–2018), og sørge for at fødeavdelingen i Kristiansund består inntil fødeavdelingen i det nye sykehuset på Hjelset er i drift.»

Etter ett år forsvant kamuflasjen til geriljakrigerne. Da innrømmet Bunadsgeriljaen et deres målsetting egentlig er å stoppe fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset. Og nå vil de utføre aktiv dødshjelp - Bunadsgeriljaen hevder at kostnadsrammen for SNR er uoppnåelig og at prosessen derfor må stoppes.

Helseforetaket i Møre og Romsdal (HMR) har forsøkt å følge stortingsflertallet angående fødeavdelingen. Mangel på faglig personell er landsomfattende og vikarer fra utlandet er normalt påkrevet. Det har resultert i ambulerende drift mellom de to avdelingene og tvunget fram ekstrem vikarbruk, slik at fire jordmødre og fire gynekologer fra Sverige og Danmark nylig gikk rett på jobb på fødeavdelingen i Kristiansund uten å ha vært i karantene. Heldigvis er bemanningsproblemet mindre ved sykehuset i Molde.

I 2019 var det 420 fødsler i Molde og 336 i Kristiansund. Det er altså totalt så vidt to fødsler pr. dag ved de to sykehusene samlet, mindre enn én fødsel pr. dag i gjennomsnitt i Kristiansund, og fødselstallene er synkende.

Å opprettholde kontinuerlig drift ved begge avdelingene medfører selvsagt store kostnader, og enda større mannskapsproblemer. Om studenter blir utplassert i praksis ved fødeavdelingen i Kristiansund kan de risikere å ikke få nok fødsler i sin praksisperiode. Da blir det også ganske meningsløst for helseforetaket å selv drive slik utdanning der.

Problemet med fagpersonell er ikke av ny dato. Allerede før planene om fellessykehus forelå var man ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde enige om at den beste løsningen var å slå avdelingene sammen. Men man ble ikke enige om hvor. Legeforeningenes tillitsvalgte i Kristiansund og Molde skrev en felles høringsuttalelse til Idefaserapporten om SNR, hvor det ikke var uenighet om samling av fødeavdelingene i et fellessykehus. Det var Åge Austheim som signerte for legene i Kristiansund.

HMR ønsket opprinnelig å slå sammen fødeavdelingene i Kristiansund og Molde før fellessykehuset er i drift. Verken Bunadsgeriljaen eller stortingsflertallet synes å ha omtanke for fødeavdelingen i Molde. De er tilsynelatende ikke mot en slik sammenslåing av fødeavdelingene, såfremt samlingen skjer i Kristiansund. Men fødeavdelingen i Molde har flest fødsler og flest faglige ansatte. Da Hjelset ble valgt, pekte helseminister Høie (H) på at det var viktig å ta vare på fagpersonellet i interimperioden, og at det er i Molde dette fagmiljøet er størst. Om man ikke er mot at fødeavdelingene samles, så burde HMR selv kunne velge den lokalisering de mener er den beste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken