Derfor smeller det på Bautaen klokka sju om morgenen 17. mai

Kanonene på Bautane på Innlandet har vært avfyrt klokka sju om morgenen 17. mai i mange, mange år, kan Odd Williamsen fortelle. (Foto: Markus Fjellingsdal Brevik)

Kanonene på Bautane på Innlandet har vært avfyrt klokka sju om morgenen 17. mai i mange, mange år, kan Odd Williamsen fortelle. (Foto: Markus Fjellingsdal Brevik)

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det har vært noen spørsmål på Facebook om hvorfor salutten i Kristiansund er kl 7, og ikke kl 8 som «normalt» etter flaggheisingsreglene. I tidligere år har det vært noen som har villet gå til politianmeldelse mot arrangøren og til og med mot Politiet for tjenesteforsømmelse. Andre har sett dette i forbindelse med de nye kumlokkene vi fikk til byens 250-års jubileum, med både byvåpen og Klippfiskkjerring. Det skulle være upassende å trø på symbolene.

Kristiansund kommune fikk til Byjubillet 1992 særskilt tillatelse fra Utenriksdepartementets 2. protokollkontor til å flagge og saluttere kl 7, fordi vi har så lang tradisjon for det. Samtidig var det kongeskifte, og vi fikk eksklusiv tillatelse til å pynte Kongens plass med Kong Harald 5s monogram, selv om kongen ikke selv er til stede. Dette er unikt.

Noen har villet se salutten i forbindelse med Nicolay H. Knudtzon II som mistet sitt britiske konsulat etter å ha vært ulydig og holdt 17.-maifester i Kristiansund i 1826 og 1828. Da var det selvsagt salutt, men fra små private skipskanoner. Bauta-kanoene er fra 1908. Og vi vet ikke når på dagen Knudtzon begynte festen sin.

Fra 1864 foreligger det et trykt program for dagen. Da ser vi at musikken begynte kl 5 og den første salutten var kl 8. Salutt nevnes sjelden i referatene i årene som kommer, sannsynligvis fordi det var så vanlig og i privat regi dagen igjennom, og i 1879 var det prosesjonssalutt kl 17, da toget skulle gå.

Men i avisreferatene fra 1914, 1916 og 1929 dundret kraftig salutt fra Innlandet klokka 7. Og det samme leser vi i programmet for alle år etter 1946.

Odd Williamsen, Nordmøre museum

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken