Gå til sidens hovedinnhold

Den største ulikheten

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

TK skriver interessant på lederplass 8. april om velgere på vandring. For MDG sin del er det en gledelig overraskelse at ulikhet nå topper lista over velgernes viktigste saker.

Ulikhet kommer i mange former. Vi har sett det tydelig nå under pandemien, når oljeselskaper får ytterligere skatteletter for å forlenge oljealderen, og rike bedriftseiere får ta ut utbytte samtidig som de mottar korona-støtte på fellesskapets bekostning.

Globalt er ulikheten enorm – her er Norge blant de aller rikeste, også under pandemien. Men våre evner til å dele, både med hverandre og resten av verden, har blitt satt på større prøver enn vanlig.

Gapet mellom oss og kommende generasjoner er den kanskje aller største ulikheten. Vi som lever nå, i Norge, forbruker så ekstremt mye mer enn vår rimelige andel av ressursene, og vi har brukt havene og lufta og jordsmonnet som en gigantisk søppelbøtte for avfallet vårt – CO2 er bare ett eksempel. Samtidig ødelegger vi naturen i rekordfart med nye motorveier vi ikke trenger, og vi bygger ned stadig mer av den aller mest verdifulle ressursen vi har: matjorda vår.

TK skriver: «I hovedstaden er miljøsaken viktigst for en drøy tredel av de spurte mens en like stor andel på landsbygda setter distriktspolitikk øverst. Dette kommer sterkest til syne ved at MDG står relativt sterkest i Oslo, mens Senterpartiet dominerer i typiske distriktskommuner. Disse partiene forsøker dessverre å score på kunstige motsetninger.»

Ingenting står fjernere fra MDG enn å score billige poeng på by-land-konflikten. Dette er en konstruert konflikt. Solidaritet må gjelde for alle. By og land, menneske og natur, Norge og verden. Vi – og barna våre.

Kommentarer til denne saken