Den kulturelle verdien av det gamle høytrykksbassenget

Slik kan en restaurant på toppen av Høytrykken bli seende ut.. Illustrasjon: Norconsult Solem Arkitektur

Slik kan en restaurant på toppen av Høytrykken bli seende ut.. Illustrasjon: Norconsult Solem Arkitektur

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Tidens Krav av 18. november 2020 står det en artikkel om det gamle høytrykksbassenget i Kristiansund skrevet av Asbjørn Jordahl. Artikkelen er velskrevet, og den skildrer på en glimrende måte Kristiansunds vannverkshistorie fra starten og fram til vår tid.

Jeg er usikker på hvilket år «Gammelhøytrykken» ble anlagt, men mener å ha lest at det kan være i året 1929. Etter samtaler med Odd Williamsen på museet og Tom Felberg ser det ut som at 1929 er det riktige byggeåret.

Hvilken hensikt og funksjon har den gamle høytrykken hatt i sin eksistens?

Den har hatt som oppgave å skaffe vann i kranene til de som har bygd husene sine så høyt i de øvre bydelene i byen vår at de fikk problemer med vanntrykket fra Bolga.

Byen har vært inndelt i «to soner», en lavtrykksone og en høytrykksone. Hvis det hendte under brannslokking at vi hadde for dårlig trykk i strålerøret i lavtrykksonen, åpna vi en sluse mot høytrykksonen for derved å få høyere trykk i strålerøret under slokkinga.

Å holde «Gammelhøytrykken» i full driftsmessig stand, har ikke alltid vært så enkelt, og det krevde et nøye ettersyn og vakthold.

Vannbeholdninga i bassenget ble styrt av en fotball-liknende flottør som steg og sank i forhold til vannforbruket. Flottøren fløt på vannspeilet, og den hadde med en wire forbindelse med en bryterarm i pumpehuset. Når vannmengden i bassenget sank og steg, sørga flottøren for å holde vannstanden innenfor sine vanlige driftsnivåer med sin bryterfunksjon.

Systemet med denne flottøren viste under visse forhold å ha sine problemer.

I kuldeperioder ble det såpass tykk is på vannet at flottøren frøs fast i isen, og med en fastfrosset flottør fikk ikke pumpa startsignal for fylling. Resultatet av dette ble at alt vannet forsvant og bassenget ble tomt.

Å få et tomt høytrykksbasseng i drift igjen var en så arbeidskrevende oppgave at alle disponible mannskaper på vakta måtte oppover til full innsats.

Les også: Berg høytrykken

Les også: La utbyggingsplaner for «høytrykken» ut på høring, men rådmannen advarer: – Støy kan medføre ulempe

Hvordan ser vi «på gammelhøytrykken slik den står der i dag?

Sett i lokalhistorisk perspektiv er den en juvel, og vi ser med glede at den har «fått avløsning» av et system som ser lovende ut i tida som kommer.

Tilbakeskuende har den vært et nyttig instrument i vannverksaken, men nå går den over i historien.

Gammelhøytrykkens skjebne i tida som kommer fortoner seg noe uklar, men vi får håpe at de som er satt til å ta vare på vare på den virkelig forstår dens kulturelle verdi.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken