Demokrati og ytringsfrihet diskuteres om dagen, ikke minst etter at Ytringsfrihetskommisjonen la fram sin rapport 15. august. Rapporten konkluderer med at ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag. Det er bra. Men hvordan står det til her lokalt? Hvordan det står til med ytringsfriheten i Kristiansund, har den gode vilkår?

Som lokalpolitiker i 15 år har jeg vært med i ordskifte både muntlig og skriftlig. Noen saker er heftigere debattert enn andre. Diskusjon er bra. Men tåler vi å høre hverandres argumenter? Greier vi å lytte til hva de med andre meninger sier? Tør vi å si hva vi egentlig mener?

Grunnfjellet

Det er viktig å belyse de utfordringene som ulike debattformer kan medføre for rekruttering, ikke minst for oss som skal fremme forslag til valglister for kommende kommunevalg. Vi skal finne kandidater som er villige til å sette sitt navn på listene, og som er villige til å påta seg verv om de blir valgt. Dette er selve grunnfjellet i demokratiet.

Som kommunepolitiker vet jeg at det tar tid og krefter å stille opp. Du må ha engasjement, og du trenger støtte. Støtte trenger ikke alltid være enighet, men like så mye å greie å håndtere uenighet, prøve ut argumenter på hverandre, noen ganger finne kompromisser, andre ganger kjempe til du har fått overbevist flertallet. Slik skapes de beste resultatene. Den store gleden ved å drive med politikk er nettopp å stå i det, kjempe for det du tror på, lytte til andre sine argumenter og gi klart uttrykk for hva du selv mener.

Velger å holde munn

Det høres så selvsagt ut det jeg skriver her. Men greier vi å praktisere de gode debattene?

Vi har over år stått i diskusjoner knyttet til sykehussaken der det må spørres om man har tålt å høre andre stemmer enn de som har vært framstilt som den store majoriteten. Hvor mange er det som egentlig kunne tenke seg å si noe, men som har holdt munn fordi kommentarfeltene stadig spyr ut edder og galle når noen prøver seg med innspill? Hvor mange har vært redde for å miste sin posisjon i eget parti?

Må tåle motargumentene

Tilbake til mitt spørsmål om hvordan det står til med ytringsfriheten her lokalt. Jeg tror svaret er at jo, selvsagt kan vi si og skrive det vi vil. Men har vi et ytringsklima som tåler debatter? Hvordan er ytringskulturen?

Viktigere enn noen gang er det å bygge opp under demokratiet og sikre mangfold blant de som skal representere oss i de folkevalgte organer. Det skal lages partiprogrammer, synspunkter skal presenteres ut til velgerne og debatteres. Min oppfordring til alle er å åpne opp for en god debattkultur som fremmer den beste politikken. Den skapes i meningsbrytninger. La oss tåle å høre motargumentene.

Ytringsfrihetskommisjonen har blant annet foreslått å etablere en skolesekk for ytringsfrihet etter mal fra den kulturelle skolesekken. At betydningen av ytringsfrihet, demokrati og frie medier skal få større plass i skolen, alt fra barne- og ungdomsskolealder, tror kommisjonen er avgjørende for å skape og opprettholde et bredt ytringsrom. Dette er gode forslag etter min mening og lover godt for fremtiden.

Ikke bare ord

Men også vi som er voksne i dag kan med fordel gi oss tid og rom til å diskutere ytringsfrihet, demokrati og frie medier. Faktisk er det i den voksne aldersgruppen vi trenger å gjøre en ekstra innsats for å skape og opprettholde et bredt ytringsrom.

Takk for at vi har en fri presse i Norge som kan skrive hva den vil, og som vi kan mene om akkurat som vi vil. Demokrati og ytringsfrihet er ikke bare ord, men fundamentet for at vi fritt kan gi uttrykk for hva vi mener, om det så gjelder sykehus eller andre store spørsmål som angår oss selv og fellesskapet.

Les også

En lokalavis med en agenda

Les også

– Tidens Kravs agenda er å drive journalistikk

Les også

Mangel på fagfolk?