Onsdag 13. januar kjørte jeg og familien min oppover Slettagrenda. Vi passerte Halsanaustan Barnehage og kommenterte alle sporene på åkrene rundt Stornaustet, der barnehagen ligger. “Her har noen gått på ski. Eller er det kanskje hjort som har laget alle sporene, tro?” Så kom det fra hun minste i baksetet, som snart blir fire år: «Vi hadde samling på denne åkeren da vi hadde turdag på barnehagen”. Akkurat det var et slik gyllent øyeblikk da jeg tok et dypt, takknemlig pust og tenkte: “Så heldige vi er, som har en barnehage i nærmiljøet - der ungene våre får være i kjente, nære og trygge omgivelser». Verdien av det kan ikke måles i kroner og øre.

Jeg jobber som lærer, og en del av stillingen min innebærer å jobbe med skoleutvikling gjennom Nettverk Nordmøre. Det siste året har et sentralt tema vært såkalte «rike data». På ei forelesning med Henning Fjørtoft fra NTNU siterer han Lai og Schildkamp (2013), som sier følgende: «Data kan og bør aldri styre beslutninger». Det er mennesker som tar beslutninger og det er mennesker som velger hva de vil legge vekt på. Begrepet rike data betyr blant annet at data er mer en tall, såkalte numeriske data. Data kan også være fortellinger og andre fenomener som struktureres gjennom språket for å gi mening, såkalte narrative data.

Kjære Heim kommune. Hvilke data ligger til grunn for forslaget om å legge ned Halsanaustan barnehage? Jeg vil med dette bidra til å gi dere noen av mine narrative data. Disse bør også ligge til grunn når dere i kommunestyret nå skal ta stilling til en sak som vil være svært inngripende i hverdagen til lokalbefolkningen på Halsanaustan.

Min datter gleder seg hver dag til å dra til Halsanaustan barnehage, og rett som det er, uttrykker hun at hun ikke vil bli med hjem etter endt dag. Dette skyldes at hun blir svært godt ivaretatt av godt kvalifiserte, omsorgsfulle og trygge voksne, som leverer en tjeneste av høy kvalitet. Om det er hjortejakt, matlaging, Sydentur, kreativ frilek eller tur til det «såkalte» Fellesskapet – målene i Rammeplanen står alltid i fokus, og variasjonen og kreativiteten imponerer stadig. Både inne- og uteareal er stort og flott, og nærmiljøet byr på mange muligheter for ulike utflukter og turer. Som foreldre, føles det trygt og riktig å levere ungen sin i en lokal barnehage før arbeidsdagen starter. For meg og min mann innebærer dette også at vi rekker å pendle til våre arbeidsplasser, som ligger i to ulike nabokommuner.

Et bilde på fremtiden

Halsanaustan barnehage har også uvurderlig betydning for lokalmiljøet med tanke på å gjøre bygda levende og attraktiv. Små innbyggere i små refleksvester, på tur i nærmiljøet, er et bilde på fremtiden. Det hjelper oss å gi ungene tilhørighet til Halsanaustan, og det gir håp om at de ønsker å komme tilbake til bygda etter endt utdanning. Den siste tida har vi sett at flere ønsker å bosette seg nettopp her på Halsanaustan. Her i Halsahagan boligfelt, hvor jeg og min familie bor, har to hus blitt solgt på kort tid. Eiendomsmegler 1 opplyser på sin Facebook-side at det var 13 interessenter på det siste huset som ble solgt. Blant de 13, vet jeg at det også var småbarnsfamilier. Jeg er overbevist om at en lokal barnehage er av stor betydning for at disse fortsatt skal ha et ønske om å bo akkurat her på Halsanaustan.

Jeg jobber som styreleder i Halsa Utvikling. En frivillig organisasjon som jobber for å skape bolyst, trivsel og nyskapende næringsliv. Kort sagt, vi ønsker å gjøre Halsanaustan attraktiv. Forhåpentligvis ønsker Heim kommune å være en god samarbeidspartner i dette arbeidet. Halsa Utvikling sto for den tidlige driften av Stornaustet, hvor Halsanaustan barnehage ligger. Dette bygget betyr også mye for å holde lokalmiljøet levende, gjennom treninger, møtevirksomhet, ulike arrangementer og som øvingslokaler for unge musikere. Stornaustet vil miste en svært stor del av inntektsgrunnlaget om nedleggingen blir en realitet.

Samfunnsutvikler

Vi står i en pandemi. Som voksne er vi i stand til å stå i det. Min datter på snart fire år har imidlertid opplevd at barnehagen har blitt stengt, at mamma og pappa må hente henne utenfor porten og at mulighetene for ulike aktiviteter har blitt begrenset. «Du kan ikke komme inn, mamma!», har hun ropt, mens hun har holdt hendene på gjerdet i barnehagen. «Er det korona her inne?», sier hun ofte før vi går inn i et nytt rom. Hva dette gjør med våre små på sikt, vet vi ikke ennå. Samtidig har en åpen barnehage med trygge voksne hjulpet oss i å gi henne en best mulig hverdag i en uvirkelig situasjon. Hjertet mitt synker ned i magen når jeg forestiller meg å måtte fortelle henne at barnehagen skal stenge. Det kan rett og slett ikke skje!

Samme dag som formannskapet vedtok å legge ned Halsanaustan barnehage, fikk vi en e-post fra kommunen, med en spørreundersøkelse til innbyggere i Heim. Der står det at «Kommunen har et viktig ansvar som samfunnsutvikler - både gjennom å levere gode tjenester til befolkningen – og legge til rette for et attraktivt Heim, i samspill med øvrige instanser, lokalt næringsliv og frivillighet.» Det står også at Heim kommune skal ta utgangspunkt i hva innbyggerne har på hjertet, og at «min stemme» har betydning. Vel, her er min stemme, dette er mine narrative data og jeg ønsker å bli hørt! Heim kommune skal være attraktivt i alle deler av kommunen og Halsanaustan fortjener også å få levert gode tjenester. Forhåpentligvis er det mennesker som avgjør hvordan denne saken ender, ikke tall.