Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Byen og landet var utarmet etter krigen. Alt måtte gjøres billig og enkelt. Kristiansund ble reist i en enkel funkisstil med velregulerte gateløp etter et stramt tysk konsept. Fargene ble bygningenes ornamenter. Vi fikk den fargerike byen som skulle kompensere for det enkle arkitektoniske.
I etterkrigstiden har vi fått opp kun ett praktbygg. Det er Kirkelandet kirke, eller Atlanterhavskatedralen, som vi liker å kalle den. Så bygde Shell et administrasjonsbygg som også holdt klasse. Det ble lokalisert på en høyreist tomt ved innkjøringen til Kristiansund. Og på tredjeplass må vi kanskje holde fram siste tilbygg på Futura med store glassflater og hvite fliser på ytterveggene. Glassflater for å avdekke folkelivet inne i bygningen etter samme modell som det reviderte kulturhuset. Kanskje kan også de hvite flisene overføres. Men det er et «billig kjøpesenter». Likevel holder det minst samme klasse. Ubegripelig!
Byen er sulteforet på arkitektur. Campus ble heller ikke noe i så henseende. Men det ble raskt godtatt. Her var det alt overveiende å komme raskt i gang. Vi trenger utvikling. Og så skulle vi jo få et praktbygg av et kulturhus midt i sentrum som skulle kompensere. Et bygg som vi stolt kunne vise fram til besøkende.
Mottatt med et brak
Bygget har versert i mange former opp gjennom årtier. Nå hadde en riktig tatt fatt og engasjert tre av de store arkitektfirmaene. Tre praktbygg ble lansert. Det ble laget utstillinger og presentasjoner. Folket skulle få være med. De stod med stjerner i øyne og så på tegningene. Å velge blant de tre var vanskelig. Alle tre strålte og kunne under tvil ligge inneklemt på dagens tomt. Til slutt ble det Møller.
Så kom hverdagen og prisen. Prosjektet ble knadd gang på gang. Erna ga sin lille skjerv og var med på å gjøre bygget mindre. Med størrelsen forsvant også noe av utstrålingen. Men det var fortsatt et praktbygg – helt til en i stillhet på bakrommet – hadde knadd på nytt.
Resultatet ble mottatt med et brak. Bygget framstod nå med en helt ordinært ytre. En fasade som en kan finne igjen i svært mange moderne sentrumsbygg. Det var blitt et industribygg. Utstrålingen forsvant. Det gråe kom fram. Bygget forsvant i dobbel forstand på en bortgjemt dump av en tomt. En tomt som krever et høyreist bygg med utstråling.
Kollaps
Ikke bare kollapset tanken om et kultur- og konferansesenter, nå kollapset også det spektakulære bygget som hadde vært på reise sammen med oss over mange, mange år. Likeså det stilrene og høyreiste operahotellet sammen med konferansedelen.
Dagens kulturhus har i form passet best på langsiden av en fotballbane. Her kunne det glidd inn. Blitt en del av tribuneanlegget. Virkelig blitt Kristiansunds kulturhus som en integrert del av den vinnende KBK-kulturen. Synd vi ikke har areal i sentrum for noe slikt. Alternativet her hadde jo vært Devoldholmen. Men der skal jo Campus ligge.
Fra signalbygg i Langveien til kjøpesenter på Storo
Kulturhusets forfall