Bunadsgeriljaen og Fake News

Man kan ikke lettvint omgjøre et vedtak om ett fellessykehus til et vedtak om to lokalsykehus, skriver Rasmus Rasmussen.

Man kan ikke lettvint omgjøre et vedtak om ett fellessykehus til et vedtak om to lokalsykehus, skriver Rasmus Rasmussen. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I nettutgaven av Tidens Krav 12.11.2020 har Anja Cecilie Solvik, Bunadsgeriljaen, et innlegg med tittelen «Sykehusbygging på dugnad?». Der starter hun med å hevde at misnøyen mot det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal er i ferd med å spre seg i hele fylket. Hun hevder også at nå har ikke bare folket på Nordmøre talt, folk i Romsdal har også gitt beskjed. Men Bunadsgeriljaen gir ingen eksempler eller annen dokumentasjon på omfanget av denne misnøyen.

Dette minner om en annen aktør i media som stadig strør om seg med fake news og løgnaktig gjør seg til talsmann for andre, uten å bry seg om dokumentasjon. Om Bunadsgeriljaen skal gjenvinne et snev av troverdighet må de slutte med den slags uredelig retorikk, som fort kan ende med negativ omdømmebygging for dem selv.

Bunadsgeriljaen forsøker deretter med medisinske termer å beskrive situasjonen for fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal, SNR. Da bør utgangspunktet være et åpent sinn, slik at man kan stille riktig diagnose. Men Bunadsgeriljaen har allerede behandlingen klar, og stiller diagnosen deretter. Når personer uten autorisasjon forsøker pasientbehandling går det ofte galt. Ekstra ille blir det når behandlingen består i utøvelse av aktiv dødshjelp, som er ulovlig i Norge.

Bunadsgeriljaens egentlige målsetting om å stoppe bygging av et nytt sykehus avslørte de først etter at de i ett år har villedet om at aksjonen tilsynelatende kun dreide seg om å bevare fødeavdelingen i Kristiansund fram til nytt felles sykehus var ferdig.

Skremmende

Bunadsgeriljaen mener helseforetaket skal trekke ut kontakten og stoppe fellessykehuset, og isteden satse på to lokalsykehus. Bunadsgeriljaen mener dette enkelt kan gjøres ved å endre vedtaket om et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal til et vedtak om lokalsykehus for Romsdal.

Det er skremmende at en aktør som Bunadsgeriljaen ennå ikke har fått med seg veilederen for bygging av nye sykehus. Da man vurderte endret struktur fra to til ett sykehus, utløste det en prosess som har vart i 10 år. Det vil på samme måte ta nye 10 år med en ny prosess for å endre struktur fra vedtaket om ett sykehus til to. Eller tror Bunadsgeriljaen man kan bygge på de utredningene som allerede er gjort, når disse konkluderer med ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset?

Bunadsgeriljaen hevder at lokasjonen på Hjelset er ulogisk. Det stemmer om konklusjonen er et nytt lokalsykehus for Romsdal alene. Men som lokasjon for et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal er Hjelset, i henhold til tilgjengelighetsanalysene fra Asplan Viak, stedet som når flest pasienter, og når de raskest, og som derved vil redde flest liv. Faktisk vil store deler av Nordmøre få kortere reisetid til det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset enn til dagens gamle sykehus i sentrum av Kristiansund.

Bunadsgeriljaens manglende kunnskap om gjeldende regler for bygging av nye sykehus bør også bekymre dem selv. Sykehusbygg vil sikkert velvillig svare på spørsmål angående dette regelverk. Da vil Bunadsgeriljaen også forstå at en lokasjon tilpasset et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal ikke er den samme som for et lokalsykehus tilpasset kun Romsdal. Man kan ikke lettvint omgjøre et vedtak om ett fellessykehus til et vedtak om to lokalsykehus.

Krokodilletårer

Det finnes imidlertid en annen lettvint og svært rask måte å løse problemet på. Siden flere anbudsrunder har vist at kostnadsrammen for SNR satt av Helse Midt-Norge er altfor liten, bør de følge det råd helseministeren flere ganger har gitt: det er opp til HMN å søke om endret ramme hvis det er nødvendig. Dette er penger HMN låner av helsedepartementet, et lån som HMR i sin tur må betjene. Lånet kommer altså ikke fra pengeskrinet til HMN, slik Bunadsgeriljaen fremstiller det.

Bunadsgeriljaen er bekymret for at kostnadene til nybygget vil gå ut over behandlingstilbudet for folk. Disse krokodilletårene er det vanskelig å sympatisere med, sett i lys av den årelating av helseforetaket som bedrives på Nordmøre. Dette er en omtale nordmøringer selv bruker om denne skammelige aksjonen for misbruk av fritt sykehusvalg, kun for å skade økonomien til eget helseforetak for å stoppe byggingen av et nytt sykehus. Dette rammer alle pasientene, også fødende og barn, uten at Bunadsgeriljaen har bekymret seg det minste.

Hatefull kamp

Vi har sett at budsjettene til Møre og Romsdal fylkeskommune har gått fra enorme underskudd til store overskudd, hovedsakelig på grunn av at rentekostnadene for Nordøyvegen er blitt mye mindre som følge av det lave rentenivået. Det ser ut som om Bunadsgeriljaen utelukker samme utvikling for SNR og økonomien i HMR. Bunadsgeriljaen ser i tillegg ut til å ignorere at den nye inntektsfordelingsmodellen som HMN skal innføre vil gi HMR flere hundre millioner ekstra hvert år, noe som også vil bedre den økonomiske situasjonen betraktelig.

Men Bunadsgeriljaen viser svært overbevisende at mottoet «vi gir oss aldri» ettertrykkelig etterleves i Kristiansund. Derfor er en struktur med fortsatt to sykehus en farlig løsning. Mottoet «vi gir oss aldri» vil forlenge denne svært destruktive og hatefulle kampen mellom sykehusene om felles ressurser inn i evigheten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken