Kun 2% av maten vi spiser i dag, kommer fra havet selv om 70% av kloden vår består av vann. Med en overbelastet landjord må vi produsere mer sjømat.

De pågående forhandlingene med Storbritannia om en handelsavtale i kjølvannet av Brexit, kaster lys på en ubehagelig sannhet: Norge har ikke lenger har råd til å være en av verdens aller mest proteksjonistiske landbruksnasjoner. Vi må skape flere arbeidsplasser og vi må eksportere mer. Stein Brubæk i Bonde- og småbrukarlagets bisarre fremstilling av sjømatnæringen som en klimaversting, holder ikke vann. Selv om Brubæk har interesse i å opprettholde proteksjonismen i landbruket, må han forholde seg til hvordan verden ser ut.

Les også

Er matproduksjonen bare mat?

Vi i sjømatnæringen er stolte av å sammen med landbruket være del av norsk selvforsyning og drive høykvalitets matproduksjon. Vi deler et viktig samfunnsoppdrag i dag og for fremtiden. I tillegg til å forsyne Norge med sjømat, eksporterer vi til 160 land. Norsk sjømat alene forsørger 36 millioner sjømatmåltider i verden hver dag. En verden i matmangel trenger økt tilgang på animalsk protein. Mat fra havet har både et lavere klimaavtrykk og forbruker ikke knappe landarealer eller ferskvannsressurser.. Ingen vet bedre enn oss at matproduksjon er mer enn mat.

Brubæk lukker øynene for FNs klare oppfatning om at fremtidens kosthold må bestå av mer sjømat for å være bærekraftig. I tillegg sier EU-Kommisjonen i sin Green Deal at vi må høste mer av havets biomasse, men at det ikke er mer å hente av de tradisjonelle fiskeriene. Det samme uttrykker det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi Med havbruksnæringen utvikles også havbruksteknologi. UN Global Compact har pekt på at teknologien som utvikles i Norge, kan bli en vel så viktig eksportvare som selve fisken.

Jobber iherdig

Så til fôrkritikken. Både landbruksnæringen og havbruksnæringen jobber iherdig med å finne alternative ingredienser som vil redusere klimafotavtrykket på maten vi produserer. Produksjonen av sjømat kan mangedobles med svært lave klimaavtrykk hvis man sikrer økt tilgang på mer bærekraftig fôr. Derfor tester vi ut nye fôringredienser som algeolje, insektmel og raudåte som erstatning til de tradisjonelle fôringredienesene.

Paradoksalt nok er vi helt enige i en viktig sak: Brubæk peker på at vi i dag sender for mye fisk ut av landet som råstoff. Mer sjømat burde vært bearbeidet i Norge og dermed sikret flere arbeidsplasser og mer aktivitet langs kysten. Problemet er tollbarrierene, som ikke gjør det lønnsomt å bearbeide fisk i Norge og eksportere den til for eksempel Storbritannia. Og det er nettopp det vi har en mulighet til å gjøre noe med nå. Vi trenger mer lokal verdiskaping i Norge.

Vi som matprodusenter er på samme lag for å løse de utfordringene verden står overfor. FNs matvareprogram er i år mottaker av Nobels Fredspris. Mat er mye mer enn mat og overskudd, det bidrar til fred og stabilitet i verden. Og vi er stolte av å være en del av verdens matvareproduksjon.