Gå til sidens hovedinnhold

Bru over Halsafjorden – hva skjer nå?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Statens vegvesen utreder for tiden fire tekniske forprosjekter for kryssingen, omtrent 3 km lenger ut i fjorden enn ferjesambandet Halsa-Kanestraum.

1. Hengebru i to spenn á 1.200 meter, med et flytende midtre tårn vertikalt forankret til sjøbunnen på 500 meters dybde.

2. Hengebru 1.600 meter med fast tårn på Aakvikgrunnen (-80m), og sidespenn 400 meter.

3. Lav flytebru.

4. Hengebru i ett spenn. Lengden på hovedspennet er det kritiske for hengebruer, og for Halsafjorden vil det være rundt 2.050 meter. Akashi-brua i Kobe i Japan (1998) har i dag lengst hovedspenn i verden med 1.991 meter.

Forprosjektene skal være ferdige dette halvåret.

Kostnadsanslaget har stor betydning for beregnet samfunnsnytte, og vil gi et bilde av hvordan finansieringen kan legges opp. Som andre steder vil bompenger sammen med statlige bevilgninger få prosjektet raskere gjennomført. Et bompengeopplegg vil kreve lokalt engasjement og tilslutning fra kommuner og fylkeskommune, og vi vil engasjere oss sterkt i arbeidet med dette.

Bru gjør ruta mer attraktiv

I samarbeid med flere fjordkryssingsselskaper, ble det i 2019 laget en trafikkundersøkelse for Nordmøre og deler av Romsdal (Samspleis/Vianova). Undersøkelsen viste hvordan trafikken kan endre seg dersom flere ferjesamband erstattes av faste forbindelser. For Halsafjorden tydet den på at ferjetilbudet undertrykte trafikk, og at ei bru ville gjøre ruta langt mer attraktiv. Trafikken kunne omtrent fordoble seg til 2.000-2.400 kjøretøyer i døgnet (ÅDT), men påvirkes av bompengenivået både der og for alternative ruter i området rundt. Med alle tiltak for Ferjefri E39 gjennomført, ble trafikkpotensialet for Halsafjorden i sin tid beregnet til en tredobling til 3.600 kjøretøyer ÅDT. Etter hvert som små og store tiltak gjennomføres, vil de gradvis gjøre hele E39-korridoren mer attraktiv og bety høy trafikkvekst for Halsafjorden over lang tid.

Beregninger har tidligere vist at den samfunnsøkonomiske gevinsten av Halsafjordkryssingen ville være lavere enn for de fleste andre samband på E39. Men dette bildet er i ferd med å endre seg.

Et paradoks

Av sambandene på E39 har Halsa-Kanestraum i mange år hatt høyest vekst i trafikken. En godsundersøkelse for Vestlandet i 2018 (Asplan Viak), viste at godsmengden over fjorden i tonn økte med hele 12,1% årlig fra 2009 til 2017. Antall kjøretøyer over 14 m økte i perioden 2012-2017 med hele 8,3% årlig. Dette er svært høye tall, og Halsa-Kanestraum hadde størst vekst av alle intervjustedene i undersøkelsen. Den viste også sambandets regionale og landsdekkende funksjon ved at 31% av godset var til og fra Nordmøre/Romsdal, 33% til og fra Ålesundregionen, og 20% til og fra Vestland og Rogaland fylker.

At det er Halsafjorden som fortsatt har lavest ferjekapasitet av alle ferjesambandene på E39, må vel nesten kunne betraktes som et paradoks.

Stor spenning

Nasjonal Transportplan legger opp til at prosjektene som gir mest samfunnsøkonomisk nytte pr. investert krone prioriteres.

Det knytter seg derfor stor spenning til kostnadene for løsningen som velges, samt til beregningen av samfunnsøkonomisk nytte. Metoden har i flere år vært utfordret ved at den undervurderer verdien av lokale og regionale virkninger som oppstår gjennom større bo-, service- og arbeidsmarkeder, og den attraktivitet og de vekstimpulser dette gir.

Halsafjordsambandet AS engasjerer seg derfor i kartlegging av virkninger og sammenhenger som har med denne nytten å gjøre. Spesielt betydningen av bedre interaksjon mellom Trøndelag og Møre og Romsdal, og hva som kan bidra til lavest mulige kostnader. Krav til seilingshøyde under brua har stor betydning for byggekostnadene, men samtidig skal virksomheter innenfor sikres god skipsadkomst.

Vil fortsette å øke

For å belyse dette, gjennomførte vi i februar/mars 2021 en analyse av varestrømmer gjennom transportører og vareeiere (Logistica/Ødegård Analyse). Den så blant annet på hvordan strekning og samband fungerer i praksis, transportørenes oppfatning av et ferjefritt samband, volumer og utviklingstrekk, og om det er samsvar mellom oppfatningene til transportørene og vareeierne.

Hovedfunnene var at næringstransportene over Halsafjorden, på grunn av befolkningsvekst, økt forbruk og sterkt økende netthandel, vil fortsette å øke. På grunn av dårlige veistrekninger på E39, går en del av transportene via Oppdal/Sunndal og Dombås/Åndalsnes.

De vektlegger forutsigbarhet høyt, og mener vegstrekningene på begge sider må utbedres først. Samtidig er bransjen positiv til et ferjefritt samband, gitt at kostnadene ikke blir for høye. De mener at dyrere transport ikke kompenserer for raskere framføring eller 24/7.

Vareeierne mener at transportene til og fra Møre og Romsdal på sikt kan endre seg ved frekvent fisketransport til kontinentet, og gi transport av frukt og grønt tilbake. Sjøtransport direkte til og fra kontinentet vil gjøre at havner langs kysten vil bli regionale lager. Økt sjøtransport vil innebære mye levering med distribusjonsbil istedenfor vogntog og semitrailere.

Felles konferanse

I september 2020 ble det arrangert en interessant og godt mottatt Halsafjord-konferanse på Tingvoll. Når nå vegvesenets fire forprosjekter blir ferdige i løpet av dette halvåret, synes vi det vil være naturlig med en oppfølger.

Siden det også er flere interessante ting som skjer på Nordmøre på dette feltet, tar de tre nordmørske fjordkryssingsselskapene Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap AS (NNBT), Todalsfjordprosjektet AS og Halsafjordsambandet AS sikte på en felles konferanse til høsten der mulige løsninger og status i alle prosjektene blir presentert.

Det er ingen tvil om at Nordmøre vil forandres dersom prosjektene det arbeides med blir gjennomført. Hele Nordmøre vil henge godt sammen med relativt korte tidsavstander og ha felles og kjedede bo- og arbeidsmarkeder som henger godt sammen med både Romsdal og Trøndelag.


Les også

Frykter for Halsafjordforbindelsen med unødvendig dyr løsning over Romsdalsfjorden

Les også

Halsafjordsambandet: – De to neste årene blir veldig spennende

Kommentarer til denne saken