Brann i rosenes leir

Av
DEL

LeserbrevEn turist kommer til byen, ser seg rundt, prøver seg frem – liker ikke det han ser og drar sin vei.

Like stille og anonymt som han kom – drar han videre.

Ikke et ord i avisa.

Men sannheten er at han vet at han ikke vil tilbake, verken han eller hans følge, og om noen spør han hvordan han hadde det i den eller den byen, vil han svare;

Nei, der var det så trist og så lite å oppleve at dit skal jeg aldri tilbake igjen.

Folket i byen er uvitende om denne turistens inntrykk, opplevelse og reaksjon. Han kom, så og dro sin vei.

En annen turist kommer til byen og opplever akkurat det samme, men han er ikke stille og anonym.

Han kaster en brannfakkel inn i rosenes leir etter å ha sett seg rundt, prøvd seg frem og dratt sin vei.

Byen står plutselig i fyr og flamme – det brenner i rosenes leir!

Og folket der reagerer med vantro, sinne, forargelse m.m.m..

Noen tenner sågar en motild, men mange, veldig mange, ser at denne turisten har rett. Han setter ord på det vi ser, han sier rett ut det vi tenker, han går ikke bak vår rygg – men bryr seg.

Når røyken har lagt seg og øynene har sluttet å svi bør vi takke han som kastet en brannfakkel inn i rosenes leir.

Vi må tørre å brenne noen broer for å skape noe nytt.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags