Gå til sidens hovedinnhold

Bøller i media og demokratisk utvikling i kommunene på Nordmøre?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det offentlige Norge har fire oppgaver, som er tjenesteyting, samfunnsutvikling, tilsyn og kontroll, samt demokratisk utvikling. Er vi som innbyggere og offentlige ansatte i Norge, opptatt av demokratisk utvikling? Når hørte du en lokalpolitiker argumentere for god demokratisk utvikling sist?

Bakteppet

Bakteppet for årets valg er ganske dramatisk:

· Økende utfordringer med migrasjon i verden

· Økende miljøutfordringer og pandemi

· Unges tro og kunnskap om demokratiets verdi forvitrer (kan shoppe «alt» på nettet)

· Statenes, og kommunenes, evne til økonomisk vekst og finansiering av velferd svekkes dramatisk de neste 20 årene

· Innbyggerne har samtidig økt tro på nasjonens, og egen kommunes, fortreffelighet og søker «sterke ledere» med enkle svar (populisme/nasjonalisme?)

· Forventningene til økt velferd øker

· Antall eldre i forhold til yrkesaktive øker dramatisk

Hva skjer ellers i verden akkurat nå? Jo, Amerikas ekspresident har normalisert løgn og trolling i media, som politisk virkemiddel. Vi ser at lokale troll følger etter. Spredning av konspirasjoner og kjappe adhoc-kampanjer har blitt en folkesport.

Gitt opp

Samtidig lever vi en tid der det ikke bare legges lite vekt på fri presse, kunnskap og forskning, men der politikere til og med uttaler forakt for kunnskap, sannhet og fri presse. Hits og oppmerksomhet ser ut til å ha blitt like viktig som saklig innhold.

Mange politiske partier ser ut til å ha gitt opp å presentere de nødvendige sammenhengene i samfunnet, som ligger til grunn for mulige løsninger på dagens utfordringer. I stedet tyr man til overbudspolitikk (lover mest og skylder på andre når det går galt) eller kun hisser opp følelsesmessige stemninger og omkamper for å få tilslutning til seg selv uten en klar plan for god og bred samfunnsutvikling. Det å bli populær er da viktigere enn alt annet innhold!

Populisme

Det er dette vi kaller populisme. Kald kynisk politikk uten egentlig innhold for de store sammenhengene. Dette er en stor trussel mot vårt demokrati og grunnlovfestede verdier. Dannet og positiv omgangsform (eller framsnakk, om du vil) kan altså også være garanti for bedre demokratisk utvikling gjennom saklighet, opplysningsplikt, ytringsfrihet, kunnskapsbaserte beslutninger og godt lederskap.

I dette bildet er det en stor og viktig lederutfordring (spesielt for politikere) å forklare disse trendene godt, slik at vi kan holde samfunnsstrukturene sammen og valgdeltagelsen høy. Innbyggerne må delta mer, og frivillig innsats (der det offentlige før har utført oppgaver) for fellesskapet blir nødvendig.

Ikke lettsolgt

Dette er ikke gøy og lettsolgt ledelse, spesielt ikke i byene. Jeg ser ikke så mye av nødvendig ledelse, som tar tak i dette, rundt meg. Unntaket er det nye ordførersamarbeidet etter hets mot ordføreren i Gjemnes, Knut Sjømæling. Nå sist med et fint innspill fra fylkesordfører Tove-Lise Torve.

Tvert imot ser det ut som om mange sitter hjemme, dyrker usaklighet, passivt sinne og krever mer. Sosiale media har blitt en spyttebakke brukt uten konstruktiv deltagelse.

Respekt

Hvordan skal vi snu dette? Vel, bruk av digitale media forutsetter kunnskap og en viss dannelse. Man må ha respekt for skikk og bruk. Man må følge saken og ikke personen. Man kan ikke skrive ting man ikke ville sagt til noen ansikt til ansikt.

En hemmelig gruppe på facebook er ikke hemmelig. De deles hele tiden og må vurderes som et leserinnlegg i hvilken som helst avis. En sak til debatt blir aldri avgjort av halve sannheter og konspirasjoner, men åpenhet og saklighet.

Hva er så saklighet? Jo, at man har argumenter som er relevante for saken og avstemt etter vekt. Et relevant argument er et argument som har noe med saken å gjøre. Donald Trump har for eksempel vist til juks i valget uten at dette har noe med hans valgnederlag å gjøre (irrelevant argument). I Heim kommune ser det ut til at man også bruker lite relevante argumenter,med hyppig gjentagelse og omkamper som politisk middel. Det er neppe god utvikling av kommunen.

Må vektes

Deretter må et argument brukes etter vekt. Man kan ikke blåse opp et argument til å bli viktigere enn det er med hersketeknikker uten at det svekker budskapet («det er slik fordi jeg sier det…»). Man kan for eksempel ikke si at det viktigste med en god vellagret ost er vakker innpakking (det burde jo være smaken). Innpakking er viktig for å bevare smaken. Argumentet («vakker innpakking») er litt relevant (innpakking er viktig for å bevare osten og smaken på den), men har liten eller ingen vekt (innpakkingen er viktig, men dens utseende har ingen betydning for ostens kvalitet).

Vi, som deltar i offentlige debatter, må skjerpe oss og følge kravene til saklighet og dannelse.

Hva kan vi gjøre?

Selv om alle beslutningstagere i kommunene her oppe er enige om at det bare er Nordmøre selv som kan utløse sitt potensiale, går vi inn i en valgkamp der Nordmøre sliter med å samle seg i en felles retning. Vi mangler en «Nordmørssjef». Hva kan vi da, som velgere, gjøre i dette valget?

Vel, styr unna «sterke» ledere med enkle svar og overbudspolitikk. Still deg til rådighet for å bli nominert til valg om du har motivasjon til det.

Vis respekt for våre politikere, selv ved uenighet. Vi får de politikerne vi fortjener. Se etter kloke empatiske politikere, helst fra partier med stortingsgruppe (større mulighet for reell makt).

Se etter de med lange tidsperspektiv med evne og tid til å forklare litt kompliserte sammenhenger. Se etter de som ser ut over egen kommune- og landegrense og som virkelig er opptatt av å beholde kvaliteten på det vi har, mer enn å love mer.

Godt valg.

Kommentarer til denne saken