Vi krangler som aldri før

Nabokrangler mot nye høyder: Til sammen blir prislappen for kranglene 70 millioner kroner i året.

Nabokrangler mot nye høyder: Til sammen blir prislappen for kranglene 70 millioner kroner i året. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Antallet nabotvister her i landet nærmer seg nå 4.000 årlig. Det koster oss til sammen 70 millioner kroner. Se hva vi krangler om!

DEL

(Siste) Det er forsikringsselskapet If som har beregnet antall nabotvister og kostnader.

  • I faktarammen til høyre kan de se de 22 klagesakene selskapet mottok i løpet av bare to uker tidligere i høst!

Mange av sakene blir ikke løst før de havner i rettsapparatet. Rettshjelpdekningen i en vanlig villaforsikring dekker nødvendige advokatutgifter i forbindelse med nabovister med maks 100.000 kroner.

Hvis sakene havner i retten, vil utgiftene som oftest overstige dette beløpet.

– Det er «gammelt nytt» at trær og busker skaper uenighet og krangler, men nå ser vi i økende grad saker som skyldes uenighet om grenser, veirett, snømåking, fordeling av fellesutgifter. Ja, til og med en dukkestue har endt opp med krangel, sier advokat Jorunn Stiansen Raanes, leder for Spesialskader i If.

Tar seg til rette

– Veirett og kjøring på annen manns privateiendom til egen bolig, er et konfliktområde som er økende, sier Raanes.

– Det har sammenheng med fortetting i bynære strøk. Veier som tidligere var lite brukt, brukes i langt høyere grad, også fordi mange husstander har flere biler.

I tillegg skaper grensetvister høy temperatur, det samme gjør fordeling av fellesutgifter og manglende vedlikehold på eiendommer.

– Det er også en gjenganger at naboer tar seg til rette, gjerne på private eiendommer uten å spørre om lov. Det hugges ned trær mens naboen er bortreist. I andre tilfeller spør naboen om lov, får et nei, men gjør det likevel, forteller forsikringsadvokaten.

Ikke trå meg for nære

– Man kan velge venner, men ikke naboer. Naboer kan ha ulike oppfatninger, holdninger og aggresjonsnivå. Det gir grobunn for krangling, fastslår Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør i If Skadeforsikring.

– Folk som til vanlig er veldig forståelsesfulle, reagerer sterkt når den private sfæren utfordres. Dette handler nok i bunn og grunn om «å ikke trå meg for nære».

Jorunn Stiansen Raanes påpeker at det alltid er trasig for naboer å havne i en nabotvist. Naboforholdet settes virkelig på prøve, og mange glemmer underveis at de også skal bo sammen som naboer etter at tvisten er løst.

– I mange saker burde nok advokatene vært flinkere til hjelpe klienten til også å fokusere på dette. Hvis problemet løses i en minnelighet, blir det både raskere og rimeligere i tillegg til at et godt naboforhold kan bevares, sier hun.

Les også: Nabokrangel om fire trær

(ANB)

Artikkeltags