Bevar lærernormen i skolen

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal vil derfor si klart og tydelig fra til både foreldre og myndigheter at lærernormen må bevares for å hindre at lærertettheten ikke blir en salderingspost i trange kommunebudsjett, skriver Gerd Botn Brattli  (fylkesleder) og Håvard Moe (nestleder).

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal vil derfor si klart og tydelig fra til både foreldre og myndigheter at lærernormen må bevares for å hindre at lærertettheten ikke blir en salderingspost i trange kommunebudsjett, skriver Gerd Botn Brattli  (fylkesleder) og Håvard Moe (nestleder). Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Opplæringslovsutvalget har kommet med et forslag til ny opplæringslov som nå er ute på høring med frist 1.7.2020. Det er flere spennende og gode forslag som utvalget nå foreslår, som blant annet at lærerrollen blir styrket. Krav om pedagogisk kompetanse for å være rektor blir også foreslått videreført. Dette støtter selvsagt Utdanningsforbundet Møre og Romsdal.

Vi er likevel bekymret over forslaget som går på å endre lærenormen som ble innført fra 2018. Den sier at det skal være en norm på skolenivå, med maks 15 elever pr. lærer på 1-4 trinn, og maks 20 elever pr. lærer på 5-10 trinn. Dette har vært gitt som økte midler til kommunene fra Staten. Vi mener dette er en nødvendig sikringsbestemmelse til beste for elevene, både faglig og psykososialt, og trengs for å styrke den tidlige innsatsen i skolen.

Bakgrunnen for at denne normen ble vedtatt av Stortinget var fordi myndighetene så at kommunene ikke har fulgt opp tidlig innsats med høyere lærertetthet på særlig 1-4 trinnet, på tross av øremerkede midler fra Staten. For perioden 2014 - 2017 ble det bevilget 1,3 milliarder kroner til økt lærertetthet. Dette skulle gi 1800 nye lærere, men resultatet ble bare 198. [1] Den gjennomsnittlige lærertettheten i ordinær undervisning i grunnskolen forble tilnærmet uforandret til tross for at Stortingets betydelige satsing og tydelige krav til kommunene. Kommunene prioriterte pengene på andre formål enn det som var intensjonen.

Dette viser at vi trenger en nasjonal lærernorm på skolenivå som en sikringsbestemmelse. Uten lærernorm bundet til forskrift vil disse milliardene vært frie midler som kommunen kan velge å bruke til hva som helst av kommunal virksomhet. Med andre ord ville disse midlene blitt brukt helt ulikt fra kommune til kommune. Forslaget fra Opplæringslovs-utvalget framstår som virkelighetsfjern og lite erfaringsbasert.

Relasjon mellom lærer og elev er en nøkkelfaktor for elevenes læringsmiljø. Det viser skoleforskning.[2] Blir gruppestørrelsen for stor, er det knapt mulig for bare en lærer å gi tilstrekkelig tilpasset opplæring til alle elevene i klassen. Lærerens mulighet til å ivareta elevenes psykososiale miljø blir svært krevende om man må ha mange elever man skal ivareta.

Det er særlig elever med de største læringsutfordringene som tjener på undervisning i mindre grupper. Spesielt gunstig effekt har mindre klasser for minoritetsspråklige elever, elever med foreldrene som har lavt utdanningsnivå og for gutter. Nettopp disse elevgruppene er ekstra utsatte for å bli læringstapere i norsk skole.

Over lengre tid har elevene i Dovre kommune hatt to lærere i klasserommet i matte og norsk, og også i noen timer samfunnsfag og naturfag. Kommunen har redusert behovet for spesialundervisning radikalt, og de har nesten eliminert frafall i videregående skole.

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal vil derfor si klart og tydelig fra til både foreldre og myndigheter at lærernormen må bevares for å hindre at lærertettheten ikke blir en salderingspost i trange kommunebudsjett. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) støttet innføringen av lærernormen som ble innført.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags