I klimadebatten krever «miljøpartiene» at Norge må gå foran i kampen mot miljøødeleggelsene. Vi skal vise verden at vi kan løse utfordringene. I arbeidet for fred og nedrustning er det ingen krav fra disse partiene at vi som NATO-land, skal være et godt eksempel. Norges Kommunistiske Parti (NKP) har alltid hatt som slagord: «Uten fred- ingen framtid». Vi ser ikke at noe samfunn kan utvikle seg under militære konflikter og i verste fall krig.

Det er forstemmende å lese om utfordringene og svarene på dem som «Stortingspartiene» satte hverandre i stevne i Adresseavisen på forsommeren. De sier mye viktig om velferdspolitikk, sosial boligbygging, energi og arbeidsplasser, miljøvern og helse. Men ikke ett parti tok opp avspenning, nedrustning og Norges hensiktsløse deltakelse i NATOs kriger i verden. NKP mener det er meningsløst å tro at vi beskytter vår sjølstendighet og frihet ved å flytte Norges «grense» til Afghanistan, Irak og Libya. Vi fornemmer en berøringsangst hos partiene mot dette overordnede spørsmålet som til sist dreier seg om liv og død.

Vi tror dessverre at vi ikke kan forvente noe nytt i den fastlåste utenrikspolitikken av en «rød-grønn» regjering. AP og Sp har ingen planer om avspenning og å etablere et mindre kaldt klima mot Russland, ei heller å si stopp til USAs eskalering av opprustningen mot Kina i Sør-Kinahavet.

Ap erklærte seg som et «fredsparti» i januar 2020 da det kom krav fra blant annet fredsbevegelsene mot spennings- og opprustningspolitikken etter USAs diktat. Mange ble forledet til å tro at den linjen partiet har fulgt i forsvars- og utenrikspolitikken, skulle endres. Det gjør det ikke. For hva består Aps «fredspolitikk» av?

Tilknytningen til Nato-alliansen ligger fast. De amerikanske soldatene som har opprettet baser, skal forbli i Norge. Det militære «nærværet» i land som Afghanistan, Irak og Jordan skal videreføres. Norge skal fortsette å øke forsvarsbudsjettet til 2 prosent av BNP i tråd med NATOs mål.

Da NKP ikke var med i konfrontasjonene mellom partiene, stille vi spørsmålet: Hvorfor er ikke Norges forhold til krig-fredsproblematikken tatt opp så langt i valgkampen? Tør ikke Rødt og SV berøre eller tråkke Ap på ømme tær?