Sjokkhopp i bensinprisen

PRISEN STIGER: I dag settes pumpeprisen opp med 25-30 øre. Den kan fort nærme seg rekordnivå. Foto: Lise Åserud / SCANPIX

PRISEN STIGER: I dag settes pumpeprisen opp med 25-30 øre. Den kan fort nærme seg rekordnivå. Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Av

Trumps neste skritt i USA-Iran-konflikten kan avgjøre hva du betaler for bensin og diesel i månedsvis framover.

DEL

Nettavisen: Tirsdag morgen hoppet prisene på diesel og bensin med 25-30 øre. Når dette skrives er listeprisen hos Circle K 17,04 kroner for 95 oktan bensin og 16, 21 kroner for 95 diesel.

– Bakgrunnen er i hovedsak økt råoljepris etter droneangrepet i Saudi-Arabia. I tillegg har vi i dieselprisen nå byttet fra til sommer- til mellomkvalitet. Det er en annen sammensetning i dieselblandingen som tåler noe mer kulde, sier Knut Hansen, kommunikasjonssjef i Circle K, til Nettavisen.

Den høyeste prisen noen sinne ble notert 22. mai i år.

– Vi er 48 øre bak på bensin og 94 øre på diesel sier Hansen.


Ubalanse i markedet

Prisen på pumpene kan være høyere enn listeprisen. Av prisen til kundene er ca. 60 prosent avgifter, 30 prosent er innkjøpspris og 10 prosent drivstoffselskapenes margin.

– Vi følger markedet fra dag til dag. Hvis det kommer en nedgang i kostprisen, kommer en nedgang også i våre priser.

De veiledende prisene gjenspeiler prisen internasjonalt. Råolje, dollarkurs og tilgang på ferdigraffinert olje påvirker mest.

– Ubalanse i ferdigraffinerte produkter er hva vi må forholde oss til, sier Hansen.

Uroen internasjonalt gir høyere inntekter til Norge, men er negativ på lengre sikt, fastlo NHO i en analyse mandag.

– USA og Iran avgjør

Oljeanleggene i Saudi-Arabia som ble rammet av et droneangrep i helgen er de største i verden. Normalt produserer de 5,7 millioner fat olje daglig, og rundt halve produksjonen er nå rammet, forklarer oljeanalytiker Trond Omdal.

– Før produksjonen er på plass vil det være en risikopremie på 5-10 dollar fatet. Nå har jo USA truet med å slå tilbake. Hva slags reaksjoner som vil komme, kan påvirke dette bildet. Men selv med økt produksjon i andre land som Kuwait og Emiratene, vil ikke det være nok til å kompensere helt, sier Omdal.

Oljeprisen lå på 60 dollar fatet allerede med reflekterte bekymringer for neste, og markedet var stramt allerede i 3. kvartal, før droneangrepene, påpeker analytikeren.

– Det var et sjokk for hele verden at det viktigste produksjonsanlegget i verden viste seg å være så sårbart for et massivt angrep. I det korte bildet er det hva USA sier og gjør som påvirker dette mest, og hva Iran gjør. Dette kan øke prisen, men er også nøkkelen til hvor raskt produksjonen kan komme i gang igjen for fullt.


– Ikke nok alternativ produksjon

Det er frykt for svakere etterspørsel, bemerker Omdal, som antyder at situasjonen må roes kraftig ned om oljeprisen skal ned:

– Uten en eskalering av konfliktene kan prisen komme noe ned, men det vil i så fall ta flere uker. Det er mer sannsynlig at den blir liggende der den er. Stramheten i markedet består - og selv om USA skulle la være å gå til angrep militært, kan det komme nye anslag fra den iranske revolusjonsgarden, sier analytikeren.

Det finnes et ledig overskudd på om lag 1 million fat utenfor Saudi-Arabia, men det er jo ikke nok til å dekke opp et tap på 2,5 - 3 millioner fat daglig produksjon, påpeker Omdal:

– Deres prosessanlegg er slått ned - det aller meste av oljen må gjennom dette anlegget. Anlegget produserer 7 millioner fat per dag, inklusiv olje fra verdens største oljefelt. Med 2,5-3 millioner fat mindre i markedet, må prisen økes nok til at etterspørselen svekkes tilsvarende, sier analytikeren.

Iransk krise

Omdal er sikker på at angrepet kom fra Iran:

– Det er få nå som tviler på at revolusjonsgarden står bak, enten direkte eller via en av surrogatene, som militsene i Jemen eller andre sjiamuslimske støttespillere.

Iran er i dyp økonomisk krise. Sommeren 2018 produserte landet 2,5 millioner fat daglig. Etter at de amerikanske sanksjonene begynte å virke, er oljeeksporten nede i en tidel:

– De eksporterer nå 200-300.000 fat daglig, mot 2,5 millioner fat sommeren 2018, og da lå oljeprisen på 70-80 dollar fatet. I fjor tjente de 5 milliarder dollar i måneden på oljen, nå tjener de 5 milliarder dollar i løpet av hele året, sier oljeanalytikeren.

Det betyr en reduksjon fra 50 milliarder dollar i 2018 til 5-10 milliarder dollar nå.

Dette igjen går utover støtten til medspillere som Hizbollah, Jemen, sjiamuslimer i Irak, men også pensjonsutbetalinger innenlands, påpeker Omdal. Inflasjonen er på 40 prosent. Forklaringen på den økonomiske krisen, ifølge analytikeren, er primært Trumps sanksjoner, som i praksis betyr full stans i alle handelsstopp med USA for alle land som kjøper olje av Iran. I tillegg har selv Kina redusert importen fra landet.

– Det er den verste krisen siden Iran-Irak-krigen på starten av 1980-tallet. De kaller det økonomisk terrorisme og de er desperate. De som styrer dette er Irans revolusjonsgarde - og de samarbeider med sjiamilitsene i regionen. De ønsker ikke mer moderasjon i landet, men det kan også være at de prøver å skremme USA til forhandlinger, sier Omdal.

Artikkeltags