Bedre frisk og solvent enn syk og fattig

 Vi er veldig tydelige på at fødetilbudet i Kristiansund skal bestå til sjukehuset på Hjelset er ferdig, sier Pål Farstad (V).

Vi er veldig tydelige på at fødetilbudet i Kristiansund skal bestå til sjukehuset på Hjelset er ferdig, sier Pål Farstad (V). Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den 26. mai 2020 skal Helse Møre og Romsdal ha et møte for å avgjøre om arbeidsgruppen som skal vurdere konsolidering av kjøkkendriften for sykehusene i fylket også skal få mandat til å se på alternativet om å samle all produksjon til sykehuset på Hjelset. De to prosjektene som allerede finnes i tiltaksplanen for 2020 er sentralisering av produksjon av varm mat til Sunnmøre og Romsdal/Nordmøre. Arbeidsgruppen skal starte sitt arbeid umiddelbart deretter og sende sine anbefalinger til klinikksjefen 1. desember i år.

Pensjonistpartiet i Møre og Romsdal anbefaler på det sterkest at hvert sykehus må ha sitt eget lokale kjøkken for produksjon av varm, fersk mat som serveres til pasientene uten nedkjøling, emballering, lagring og påfølgende oppvarming. Vi ser på lokale sykehus med lokale kok- og serverkjøkken som viktig både for fleksibilitet og beredskap.

Regjeringen har, i en rekke av initiativ, slik som «Gylne Måltids Øyeblikk» og «Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)», signalisert at de anbefaler lokale kjøkken, spesielt for eldre og syke. Videre er det lagt vekt på å vise at helse- og omsorgstjenesten og andre offentlige tjenester må ivareta ernæringshensyn og sørge for at de som trenger det, får god oppfølging av tjenestene. Det gjelder både forebygging, rehabilitering, habilitering og behandling samt gode mat- og måltids-opplevelser i hverdagen.

Hvis sentraliserte kjøkken skal levere varm mat til de enkelte sykehus, stilles det strenge krav til emballering og transport. Transporttid fra Hjelset til Volda blir kanskje mer enn tre timer med to fergeturer. Dette fordyrer og medfører stort matsvinn siden sykehusene ikke vil ha muligheter for å utnytte restemat.

Hvis de(t) sentraliserte kjøkken skal produsere etter kok og kjøl metoden vil kjøkkenet forlange mer og kostbart utstyr, med kjølerom og stort forbruk av engangsemballasje. Mottakeren vil måtte ha oppvarming og tilberedningslokaler, og ha utstyr for å håndtere søppel, slik som restemat og plastikkemballasje. Det vil medføre et ikke ubetydelig merforbruk av energi med oppvarming, nedkjøling og transport. Mattilsynet tillater ikke oppvarming mer enn en gang, så restemat må kastes.

Erfaring viser at der hvor kok og kjøl er tatt i bruk, blir medisinsk personell benyttet til oppspretting, oppvarming, servering og avfallshåndtering, dette fordi man som regel har redusert den totale bemanning og dermed øker belastningen på de resterende personell. Oppvarmingsinstruksene anviser ulike behandlingstider for de enkelte deler av et måltid, og der hvor personellets arbeidsoppgaver blir fragmentert, vil dette resultere i at måltidskvaliteten forringes, maten blir servert kald, og ikke til planlagt tid. Fleksibiliteten ved kok og kjøl er vesentlig dårligere enn ved kok og server, spesielt hvor kort reaksjonstid er påkrevet for spesialdietter og akutte behov.

I de senere år har det vært en rekke historier hvor matforsyning basert på kok og kjøl er blitt omgjort til kok og server i lokalkjøkkener fordi det er blitt klart at den sentraliserte modellen feiler, spesielt når den er basert på kok og kjøl. Dette gjelder både sykehjem og helsehus i kommuner og også større sykehus. De ansatte er oftest de som går først i bresjen for å legge om til fersk varm mat da de har det beste forutsetninger for å forstå verdien av godt og forsvarlig matstell. I Sykehuset Østfold, for eksempel som hadde kok og kjøl forpleining fra sykehuset Vestfold, ble avtalen om matlevering er sagt opp fra 1. april 2018. I januar 2018 startet arbeidet med å bygge om avdelingskjøkkenene, tre i somatikken og et i psykiatri, for at Sykehuset Østfolds egne kokker igjen skulle lage all maten selv. Nytt utstyr ble anskaffet, for å muliggjøre at kokkene på SØ igjen fikk lage helemiddagen.

Hippokrates sa «La din mat være din medisin», og det er påvist gang på gang at god ernæring er en nødvendig del av sunnhet og helbredelse. På sykehus og sykehjem er det så mye lidelse og ensomhet at måltidene er blant dagens viktigste begivenheter for pasientene. God varm mat, servert på en tiltrekkende og appetittvekkende måte forebygger under og feilernæring. En krone investert her er verdt flere kroner i bedre velvære og lavere sykelighet og morbiditet. Forskning viser at når institusjonen hadde eget kjøkken ga den fysiske nærheten mellom kjøkkenpersonell og helsepersonell større muligheter for å tilpasse maten pasientens ønsker og behov. Feilernæring og underernæring på sykehus og sykehjem er svært utbredt. Dette kan føre til økt medisinkostnader, lengre sykdomsrehabilitering og økt dødelighet, Ifølge forskning som er utført på sykehus blir det bedre sykehusmat når kokk, sykepleier og pasient snakker sammen.

Hvis Helse Møre og Romsdal kan ta blikket opp fra regnearkets smale kostnadshorisont og heller se på totalverdiene av godt matstell så kreves det ikke rakettforskning å forstå at lokale kjøkken med varm fersk mat i hvert sykehus er valget som lar oss være «friske og solvente i stedet for syke og fattige.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken