Bedre enn sitt rykte

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Odd Handegård har skrevet mye om energi i flere aviser, og har nok mer kunnskap om det temaet enn debattanter flest. Han avsluttet innlegg i T.K. om industri og klimarykte – datert 5. januar – med at vi ikke bør elektrifisere mer enn vi har kraft til, uten å skjemme ut kystlandskapene med vedvarende vindkraftutbygging.

Undertegnede er enig i at vindkraft blir for dyr som klimatiltak, når landskapsinngrepene regnes med som kostnad. Denne utfordringen kan takles på tre måter: Med å bremse ned elektrifiseringen. Eller med å bygge ut noe mer vannkraft, så vernevedtak for bl. a. Rauma-vassdraget må gjøres om. Eller med å bygge stort kjernekraftverk.

Katastrofen i Tsjernobyl i Ukraina i 1986 ødela ryktet til kjernekraft som energi-alternativ, og bidro mye til Sovjetunionens sammenbrudd kort tid senere. Årsaken til den katastrofen var ikke at kjernekraft-teknologien er risikabel: Årsaken var at noen satte i gang et vanvittig eksperiment, med så stor risiko at hensikten kan ha vært nettopp å utløse en katastrofe! De som gjorde dette reiste langt bort da eksperimentet skulle gjennomføres, og unngikk da personlig risiko. Etter katastrofen ble de dømt for «grov uforstand i tjenesten».

Mange eksisterende kjernekraftverk er bygd ute på kyst, og bruker vann fra havet til kjøling. Kjernekraftverket Fukushima i Japan – samt viktig(e) kraftledningsmast(er) – ble maltraktert av en enorm tsunami i 2011. Dermed ble strømforsyningen til pumper for kjøle-vann kuttet, så det ble overoppheting av store atomreaktorer, og dampeksplosjoner som maltrakterte det kjernekraftverket ytterligere. Pumper for kjølevann er altså kjernekraftverkenes «svakeste punkt».

Med kjernekraft fra Østfold blir Østlandet mindre avhengig av vannkraft fra Vestlandet, og eventuelt også fra Aura kraftverk i Midt-Norge.

Jo Heringstad

Denne risikoen kan unngås med å bygge kjernekraftverk ved stor elv, og slik at elvevann kan brukes til kjøling uten pumping. I Norge kan slikt kraftverk bygges ved Glomma i Østfold, 1,5 km vest for utløpet fra Øyeren. Der kan ca. 3 km tunnel for kjølevann også få annen funksjon, med å lede (mye) vann utenom Glommas trange elveløp fra Øyeren til inntaksbassenget for Solbergfossen kraftverk, som i flommer fungerer som flaskehals.

Med kjernekraft fra Østfold blir Østlandet mindre avhengig av vannkraft fra Vestlandet, og eventuelt også fra Aura kraftverk i Midt-Norge. I debatten om kabelprosjektet NorthConnect – fra Sima i Hardanger til Peterhead i Skottland – ble det hevdet at det ville bli «eksportkabel». Også kablene som legges fra Sirdal til Tyskland og fra Suldal til England får tidsrom med eksport av vannkraft, som antakelig blir noe lengre enn tidsrommene med import av vindkraft. Da blir det betydelig netto krafteksport fra sørvestlig del av landet.

I det store nye industrilandet Kina er massiv luftforurensning fra kullfyring alvorlig helseproblem, så der satses det nå stort på både sol-, vind- og kjernekraft. Det store framtidige industrilandet India har ikke så store muligheter for sol- og vindkraft, så der bør det nok satses enda mer på kjernekraft, for å unngå helseskadelig og klimaskadelig kullkraft.

Flere virkelige energieksperter mener at fortsatt økende globalt energibehov slett ikke kan dekkes med fornybar energi, så nei til kjernekraft blir i praksis også ja til fortsatt mye fossil energi, fortsatt store CO2-utslipp, og vedvarende «global oppvarming»!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken