Foreldre som er i kontakt med barnevernet er også mennesker.

Stemmer i samfunnsdebatten hevder at barn med tiltak fra barnevernet har det mye vanskeligere i hjemmene sine nå fordi skole, barnehage og fritidsaktiviteter er stengt. Det kan være riktig, men det finnes foreløpig ikke forskning som underbygger en påstand om at dette gjelder for alle.

Den situasjonen som hele nasjonen befinner seg i nå, har de fleste av oss ikke opplevd før. Få av oss har erfaringer med å håndtere denne type frykt. Men det vi må gå ut ifra er at alle foreldre ønsker å beskytte sine barn som best de kan. For noen foreldre er livet så vanskelig at omsorgen for barna ikke blir god nok. Barnevernet må vurdere om det er forsvarlig at barna bor hos sine foreldre. Dette er krevende vurderinger som nå skal gjøres i en krevende tid der vi alle på ulikt vis er berørt av korona-viruset. Mange barnevernsansatte legger seg utslitt om kvelden, men likevel med dårlig samvittighet for barn og familier de ikke fikk hjulpet. Barnevernsansatte har fått status som «personell i kritiske samfunnsfunksjoner» for å ivareta barn. Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet jobber med en veileder som vil konkretisere nærmere hvilke oppgaver som skal løses først dersom barnevernstjenester mangler ansatte på grunn av karantene eller sykdom.

Om det offentlige ikke har overtatt omsorgen for barnet, er det barnets foreldre som i all hovedsak skal ivareta den daglige omsorgen for barnet.

Noen foreldre beskytter barna sine på måter som skader barna, det vet vi. Ingen av de mange foreldrene jeg har møtt har ønsket å skade barna sine.

De fleste har hatt en vanskelig oppvekst selv og beskytter barna sine så godt de kan mot en verden slik de selv ser den. Erfaringer fra et liv preget av utrygghet, svik, fordømmelse og senere vanskelige relasjoner og fattigdom, vil ofte prege måten de selv er foreldre på.

Vi må forstå mennesker i lys av hva de har opplevd, hva de ikke har opplevd og hvordan de har det akkurat nå.

De aller fleste av de foreldrene jeg har samarbeidet med har samme ønsker for sine barn som de fleste av oss; god omsorg, trygghet og gode liv.

For foreldre som mottar tiltak fra barnevernet, må det føles svært krenkende og nedvurderende å høre at samfunnstopper tror at de er ekstra dårlige foreldre nå. Ingen blir bedre av å høre at de har blitt dårligere. I dagens situasjon der barnevernets- og andre hjelpeinstanser sine ressurser er reduserte bør vi unngå å krenke foreldre og tilføre ekstra smerte og stress. Tvert imot trenger foreldrene oppmuntring, respekt, anerkjennelse, sympati og god rettsikkerhet. Mange av oss har vært heldige og sluppet alt strevet, stresset, smerten og fortvilelsen som disse familiene har levd med.

Korona-viruset har sannsynligvis ført til ekstra belastninger for de fleste av oss, noe som kan påvirke alle foreldre og den omsorgen vi gir barna våre.

Vi må heller legge til rette for støttende relasjoner for foreldre og barn som strever, hjelpe dem til å realisere de drømmene de har for seg selv og sine barn.

Istedenfor å fokusere på alt som ikke er «gode nok foreldreferdigheter» bør vi hjelpe foreldre til å uttrykke sin kjærlighet for barna sine på måter som bidrar til at barna opplever seg beskyttet og elsket. Men for å utløse foreldres følelsesmessige tilgjengelighet trengs praktisk- og økonomisk hjelp som kan bidra til å redusere familienes daglige livs-stress.

– Det er en vedvarende utfordring for barnevernet å gi riktige hjelpetiltak til familier. Mange foreldre trenger mye mer praktisk hjelp i hverdagen før de kan veiledes i tilknytning, relasjon og samhandling med sine barn, påpeker forsker Øivin Christiansen (NORCE).

Ressurser brukt på sårbare familier nå, er en investering som kan spare foreldre og barn for mye lidelse og samfunnet for store fremtidige omkostninger.

Som private- og offentlige medmennesker bør vi mere enn noen gang være rause og kloke. Vi må spørre, lytte til hva familiene selv tenker kan være hjelpsomt, være i dialog, støtte, respektere og anerkjenne.

Sosiale dugnader i nærmiljøet der en bidrar med f.eks mat, klær, leker, og teknisk utstyr som en har til overs, kan være god til god hjelp.

Barn har det sjelden bedre enn foreldrene sine, så vi må samarbeide med- og støtte foreldrene, spesielt nå.

«Hvis et samfunn verdsetter barna, må det støtte og «heie» på foreldrene (J. Bowlby 1951)»