Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det har vært en viss debatt om barnehager i Kristiansund og hva som er best for barn – store og nye eller mindre og med mer lokal tilknytning. Dette etter at en her i byen har bygd to store barnehager ment som erstatning for flere mindre og mer gammeldagse og materielt sett dårligere. Senterpartiet advarte mot dette allerede da planene for en slik utbygging ble lagt i forrige valgperiode. I hovedutvalget gikk planen gjennom ved den første behandlingen med en stemmes overvekt. Årsakene til vår skepsis er flere. For det første vil ofte størrelse i seg selv være en belastning. For mange mennesker rundt en er en stressfaktor både for barn og voksne. Dette er et forhold som nok kan avhjelpes noe med organisering og fysisk utforming, men dette medfører også ofte så store krav til materielle løsninger at noe av den sentrale begrunnelsen for en stor enhet, nemlig økonomi, ikke nødvendigvis lar seg gjennomføre.
Det en uansett taper er nærhet til hjemmet og venner i lokalmiljøet – altså det vi kaller lokal forankring. Det å kjenne igjen og møte kjente voksne og barn både i lokalmiljøet, i barnehagen og, etter hvert, i skolen, er av vesentlig betydning både for individuell trygghet og for tilknytning.
Nå, etter å ha bygget to store nye og flotte barnehager, så opplever en altså at mange foreldre ønsker seg mindre barnehager, gjerne i nærheten av hjem og lokalmiljø. Da kan en gå til og fra barnehagen uten mye av stresset med biler som henter og bringer. Da kan barna gå i barnehagen sammen med andre barn i nærmiljøet. Og det er disse barna de senere begynner på skolen sammen med. Samtidig blir barnehagen en naturlig møteplass for foreldre i nærmiljøet. Dette er også viktig i vår stressende og fragmenterte hverdag.
Men nå står jo de nye barnehagene der – noe flertallskonstellasjonen i byen får ta ansvar for. Ifølge rådmannens prognoser for i år kan underskuddet i barnehagedriften for kommunen, av ulike årsaker, bli på utrolige 15 millioner. Kanskje noen bør bli flinkere til å lytte. Motstand mot et tiltak betyr ikke nødvendigvis vrangvilje eller mangelfull kunnskap. Kanskje tvert imot.
Linn reagerer på sentralisering: – Det der får blodet mitt til å koke!
Kommunalsjefen: – Vi har ikke truffet