I budsjettforslaget for 2020 lå det et forslag om å spare en stilling i barnehagesektoren. Dette ble vedtatt, uten videre undersøkelser om mulige konsekvenser. Skjønner vi hva som skjer, og hva følgene kan bli ved dette?

Barnehagene i Aure, og resten av landet, har hatt en rivende utvikling de siste årene. Fra å være et privat tilbud til de få, til å være et offentlig tilbud til alle. Barnehageloven kom i 1975, og med den fikk kommunene ansvaret for det som skulle bli en av de største velferdsordningene i vår tid. Barnehagen ble lagt inn under daværende Kunnskapsdepartementet i 2005, og er nå en anerkjent del av utdanningsløpet. Det er også velkjent at læring foregår på en annen måte i barnehagen enn i skolen.

I Aure har vi de siste åra også vært en del av denne utviklingen. Nå drives det gode barnehager rundt i kommunen, godt ledet av en barnehagefaglig person med god kjennskap til hvordan en barnehage bør drives. Barnehagene er med på utviklingsarbeid, og det har vært arbeidet godt med å få til like god kvalitet i alle barnehagene. Dette blir ikke av seg selv. Dette er et arbeid som krever tett oppfølging, i tillegg til godt samarbeid mellom de ulike enhetene. For oss i barnehagene har det vært og det vil fremdeles være viktig med en fagperson som trekker i trådene og samler oss.

Ikke noe å spare

Telemarksforskning analyserte for noen år siden driften av Aure kommune. De hadde mange forslag til innsparing i administrasjonen. Å slå sammen skole og barnehage var ikke et av dem. De fant ut at det ikke var noe å spare på det, da barnehagene drives så godt.

Vi kan derimot se fordeler ved å slå sammen skole og barnehage i en enhet, men barnehage må beholde en fagperson på det administrative nivået.

I tillegg sier all forskning på barnehageledelse at stedlig ledelse er avgjørende. Ikke nødvendigvis for den administrative delen, men faglig- og personalledelse er viktig for et godt arbeidsmiljø.

I Aure har vi til nå drevet godt, det er få dispensasjoner fra pedagognormen, og vi oppfyller bemanningsnormen i opptil flere timer om dagen, de dagene vi ikke mangler ansatte på grunn av sykdom, i alle fall. I flere og flere kommuner ØKER de bemanningen, for å oppfylle bemanningsnormen i flere timer om dagen, gjerne i hele åpningstiden. Etter kort tid har de funnet ut at de har spart penger på det, på grunn av mindre sykefravær. Sykefraværet i barnehagene ligger ifølge Levekårsundersøkelsen høyt, høyt over andre yrkesgrupper.

I Aure går vi motsatt vei, vi foreslår og vedtar nedbemanning.

Ingen salderingspost

Tør vi å nedprioritere ambisjonsnivået for barnehagene i Aure? Vil vi stå inne for et dårligere tilbud til barna, familiene og de ansatte uten det store innsparingspotensialet?

De minste barna våre kan ikke bli en salderingspost. Er det virkelig riktig at lokale kampsaker og politisk hestehandel skal gå ut over framtida til barna våre i det store fellesskapet?

Vi har alltid vært stolte av Aure kommune som barnehageeier når vi er ute av kommunen i ulike fora. Vi har skrytt og fått positive tilbakemeldinger på at vi er en av de beste i klassen. Nå er alt dette i ferd med å forsvinne. Vi går mange, mange år tilbake i tid og langt tilbake når det gjelder kvalitet.

Har politikerne allerede gått bort fra fagre løfter om ny barnehage i sentrum denne valgperioden også? Og i tilfelle svaret på dette er nei, hvem skal da være med på den prosessen? Er det ikke naturlig at man i alle fall venter med eventuell omorganisering til den dagen det står en ny barnehage der?