I en god stund nå har vi stadig sett reklamekampanjer på TV for ulike såkalte lavpriskjeder innen matvarehandel. I den grad norsk mat kan beskrives som billig. Kiwi har ei grønnkledd dame som påstår at der gir en seg aldri på pris, hva nå det betyr. Og Extra blir reklamert for av to tullete fyrer som sparer på de mest idiotiske måter. Antagelig forsøker en å være morsom. At det for mange er viktig å kunne få god mat til en rimelig penge har jeg stor forståelse for. Og fortjenesten i dagligvareleddet ser da ut til å være mer enn god nok til at det bør være mulig å sikre folk billig, god og allsidig mat.

Det jeg imidlertid lurer på er hvorfor en i så liten grad også har fokus rettet mot vareutvalg, kvalitet, lokal mat og andre mer kvalitative forhold. I dag er Norge fullt av lokalprodusert mat av ypperlig kvalitet. Spørsmålet er hvor er denne maten å få kjøpt utenom i spesialbutikker i Oslo? Joda, enkelte andre steder kan en finne noe, selv her i Kristiansund. Men da skal en ha god tid, kjennskap til ulike tilbud og mulighet for å oppsøke flere ulike utsalg. Og det er slike tilbud og slik informasjon jeg ønsker å få mer av, ikke hvor to helt meningsløse sparenerder handler varene sine.

Jeg forventer også at varehandelen har fokus på hvor maten er produsert. På de fleste områder vil norskprodusert mat være best med hensyn til områder som dyrevelferd, medisinbruk og sykdommer. Også i forhold til tilsetninger og andre viktige områder som holdbarhet og bærekraft er norsk mat ofte bedre enn import. Dessuten viser situasjonen i landbruket at vi må ha fokus på norsk mat om vi fortsatt skal ha et lønnsomt og allsidig jordbruk her i landet. Ikke bare den enkelte produsent er avhengig av dette, dette gjelder også norsk selvberging. Og dette bør også varehandelen ha interesse av og vektlegge i sin virksomhet.