Barn, funkis og flyktning er tre kjennetegn som hver for seg og til sammen setter deg bakerst i køen.

Selv om de ikke er mange, har barn med funksjonsnedsettelse som flykter til Norge, rettigheter på lik linje med alle andre barn og det kreves politisk vilje til å sikre disse rettighetene.

I august i år døde den 10 år gamle gutten Mark på et asylmottak i Ringsaker. I tillegg til å ha flyktet fra Ukraina, hadde Mark en funksjonsnedsettelse. Hendelsen legger en alvorlig ramme rundt barn som både har funksjonsnedsettelser og fluktbakgrunn, og viser med tydelighet at mer må gjøres på dette feltet.

Barnas erfaringer må tas på alvor

Redd Barna har snakket med barn som har flyktet til Norge med en funksjonsnedsettelse og nå er bosatt i norske kommuner. Og det de forteller oss er nedslående. Noen av barna forteller at de har ventet så lenge som seks måneder på å få kartlagt hjelpebehovet sitt slik at de skal kunne begynne på skolen. De forteller at de ikke blir hørt, at de ikke får informasjon om sine rettigheter og om en mangelfull oppfølging fra koordineringsteamene i kommunen. «Jeg prøvde i 4 måneder å få tak i koordinatoren. Teamet møttes en gang, med 13 stykker rundt bordet. Men ingenting har skjedd etterpå», sier en far til oss. Når barna må vente så lenge med å få nødvendig hjelp, utfordres rettighetene deres.

Vi må styrke integreringstiltakene

Over relativt kort tid har det blitt vesentlig mindre penger til kommunenes integreringsarbeid. Og virkeligheten siver til overflaten når bølgene treffer. Bare fra revidert nasjonalbudsjett 2020 til vedtatt budsjett for 2022 ble integreringsbudsjettet redusert med totalt 3,5 milliarder kroner. Det tilsvarer 1/3 av det totale budsjettet. Det sier seg selv at kapasiteten har blitt lavere og at kompetansen har forsvunnet til andre sektorer på grunn av dette.

I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 lovet de å styrke de kommunale integreringstiltakene med 55 mill. kroner, men dette har ikke skjedd etter at de tok plass i regjeringskontorene. I 2022-budsjettet bevilget regjeringen dog 6,7 millioner kroner til å bosette personer med funksjonsnedsettelser, men det er langt fra nok når kommunene erfarer å få avslag når de søker om disse midlene. Regjeringen må følge opp Hurdalsplattformens ambisjoner om å unngå å sette barn og unges liv på vent i bosetting- og integreringsarbeidet.

Krever handling

Redd Barna er bekymret for om norske kommuner er i stand til å ivareta de mest sårbare barna med stort hjelpebehov. Foruten å sikre at barna får informasjon om hvilke rettigheter de har og hvilke tjenester de har krav på, må regjeringen nå øke integreringsbudsjettene, legge tydeligere forventninger til koordineringsteamene i kommunene og jobbe aktivt for å redusere ventetiden for avklaring av hjelpebehov. Ikke la barna bli ofre for systemer som ikke fungerer.