Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som flere kommentarer rundt avviklingen av "Morbærtreet" har antydet er det ikke første gang at nedskjæringer går utover de svake og mest sårbare av oss. Det fremstår nærmest som en lovmessighet at når det skal spares, er det de svake gruppene som får svi mest.
Hva skyldes dette? Noe av årsaken ligger nok i at svake grupper har minst evne til å argumentere for sin sak. Men det rare er at de faggruppene som skal målbære brukernes interesser glimrer med sitt fravær. Hvor er de høgskoleutdannede vernepleierne i kommunen? Har de utviklet en misforstått lojalitet og blitt lojale undersåtter av sin arbeidsgiver og lager kuttforslag fremfor brukerlojalitet? Et etisk knefall for frykten for reprimander og tap av arbeidsplass?
Ikke vet jeg, men borte er de!
Heldigvis har arbeidstakerne på Morbærtreet en representant som gir uttrykk for viktigheten av arbeidsplassene. «Det er arbeidsplasser som virkelig betyr noe for oss. Vi får innsyn i et normalt samfunnsliv», sier Jorunn Fjærvik. «Jeg har et voldsomt ubehag rundt dette. Hele lokalsamfunnet har lært å sett pris på sameksistens med utsatte grupper.»
Dette er tanker som kunne vært klippet ut av ei lærebok om VSR (Verdsatte sosiale roller) på vernepleierhøgskolen på 90-tallet. Og det er her inkompetansen hos politikere, rådmenn og andre beslutningstakere kommer til syne.
Det hendte i de dager…
Dyrke grønnsaker på taket av Dale og Stortua, kanskje?
Fortsatt eksistens for Morbærtreet?
Nedleggelsen av Morbærtreet aktivitetssenter: – Skam og tristhet
Først en kort forklaring på VSR-tenkning. Hovedpoenget i VSR er at personer som bedømmes som avvikende tildeles sosiale roller som er lavt verdsatt i samfunnet. Disse menneskene behandles på måter som gjenspeiler den lave verdisettingen. Denne devalueringen skaper grupper som bli sett ned på og behandlet dårlig av sine medborgere. Utestengning, segregasjon, diskriminering og dårlig behandling av personer eller gruppe, ses dermed på som et uttrykk eller symptom for denne devalueringen. Å snu en slik devalueringsprosess ved å skape roller som er kulturelt verdsatt i samfunnet er målet.
Å jobbe på Morbærtreet med salg av sjølproduserte tekstilarbeider er en slik verdsatt sosial rolle, Dessuten får arbeidstakerne møte kunder i sentrum av en by som styrker integrering «og innsyn i et normalt samfunnsliv», som Jorunn sa det.
I denne sammenheng er det stor forskjell på Langveien Og Dale. Altså inkompetanse som kommer til uttrykk i beslutning om at lokalisering ikke betyr noe.
Dessuten vil en flytting medføre mindre stabilitet og trygghet for brukerne. «De vil møte forskjellig personale fra dag til dag i motsetning til før. Men vi jobber kontinuerlig med å sikre et stabilt tilbud, sier Osborg.» En inkompetent beslutning sett ut fra brukernes ve og vell.
«Å videreføre muligheten for arbeid, integrering og meningsfull fritid er fullt mulig selv om det ikke skjer i de samme lokalene, mente Arne Grødahl.» Ja, men ikke i lokaler langt fra sentrum! Det har vel aldri vært lettere å finne egnede lokaler i sentrum enn nå?
«Hele bysamfunnet har lært å sett pris på sameksistens med utsatte grupper (Stein Kristiansen).» Ja, og dette er helt nødvendig for at en devaluering av en slik gruppe endres over tid til en verdsatt rolle.
En annen negativ effekt av avviklingen av Morbærtreet er den kompetansen som forsvinner. Så vidt jeg har forstått har allerede to av de ansatte sagt opp. Uten at nye ansatte blir lært opp går ca 28 års erfaring og kunnskap fløyten, bare på den ene ansatte. Hva koster ikke det Kristiansund kommune? Er ikke dette også en form for manglende innsikt hos arbeidsgiver?
Alt i alt er dette en skammens beslutning hvor penger går foran verdighet og rett til normalitet og likeverd for en svak gruppe. I disse koronatider skulle man tro at solidaritet med sårbare grupper fikk gjennomslag for de fleste grupper, men den gang ei. Og 10 millioners såkalt merforbruk står igjen som årsak. Merforbruk? Hvor kommer ordet fra?
Bo- og habiliteringsenheten har vel alltid vært underfinansiert, enten fra stat, kommune eller begge deler. Å dra ned grunnbemanning kalles å spare seg til fant, og det er dyrt det ... over tid. Et underforbruk, med andre ord.