Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jonas Gahr Støre har talt til Arbeiderpartiets sentralstyre om strømprisene, med advarsel mot kortsiktige løsninger som kan true forsyningssikkerheten. Med dette mener han nok restriksjoner for eksport i de temmelig grove nye kraftkablene til Tyskland og til England: Det kan føre til at disse statene «reagerer» med restriksjoner for eksport til Norge, i et kommende tørrår med utilstrekkelig kraftproduksjon her!
Erling Dragseth på Rensvik er innbitt EU-motstander: I innlegg publisert 11. januar hevder han at Norge via EØS er underordnet i forhold til EU, og «ikke kan gjøre noen ting uten at det blir godtatt av EU». Dette er vel en avsporing, når avtalene om de nevnte kablene er inngått med nasjonalstatene i de andre endene; altså ikke med den store organisasjonen EU.
Har forsømt seg
Kablene til Tyskland og til England er temmelig lange, og er så store investeringer at de ikke ville blitt lønnsomme uten overføringer av store mengder kraft i begge retninger: Landene i de andre endene vil etter hvert få stor men ujevn produksjon av vindkraft, både inne på land og ute på Nordsjøen. Da vil de trenge Sør-Norge som «grønt batteri», og sterke kabelforbindelser til og fra den store landsdelen!
I flere tiår har norske politikere forsømt å sikre kraftforsyningen, med tilstrekkelig mange vannkraftverk og tilstrekkelig store vannmagasiner: I Midt-Norge ble viktig vannkraftressurs «skuslet bort», med vern av Raumavassdraget i stedet for den moderate utbyggingen av det som var aktuell i 1993. Deretter ble stor gasskraft-ressurs «skuslet bort», med bygging av metanolverk i stedet for gasskraftverk på Tjeldbergodden. Da ble det etter hvert alvorlig knapphet på kraft i denne landsdelen.
Mobile gasskraftverk
Knappheten ble i første omgang taklet med utplassering av enkle og lite energi-effektive «mobile» gasskraftverk, på Tjeldbergodden og ved Nyhamna. Som langsiktig løsning for Midt-Norge ble det satset på vindkraft. Dermed ble det flere aksjoner mot vindkraft, som lignet på Mardøla-aksjonen mot vannkraft i 1970. Det ble rettssak om vindkraftutbyggingen på Fosen, og fellende dom i Høyesterett!
For ca. ti år siden ble det publisert avansert rapport med komplisert tittel: «Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk». Der er det antydet en sørlig kraftkabel i Hardangerfjorden og til Skottland, som det neppe blir aktuelt å legge. Det er også antydet en nordlig kabel i den temmelig lange Sognefjorden og via Shetland, som blir noe lengre. En tredje og antakelig mer sannsynlig mulighet er kabel i Nordfjord og via Shetland. Dette fordi det er relativt gode tekniske muligheter for et «nedre» og et «øvre» pumpekraftverk, mellom Strynevatnet og eksisterende eller utvidet magasin i Kupvatnet nord for Jostedal.
Pumpekraftverk
Da kan det også bli aktuelt å vurdere Raumavassdraget på nytt, selv om det nå er vernet: I så fall blir det vel inntak fra Ulvåa nedenfor bru ved Sjugurgarden, som nå er nedre grense for landskapsvernområde. Da blir det også stort pumpekraftverk mellom det inntaksnivået og temmelig stort magasin i det høytliggende Vermevatnet. Romsdalen er innen rimelig avstand fra Nordfjord og eventuell framtidig kraftkabel til Skottland, så pumpekraftverk der kan supplere slike kraftverk i Stryn.
Det er vanskelig å spå om framtida; men rapporten om balansekraft må vel følges opp med pumpekraftverk også i noen vassdrag som nå er vernet, når både kullkraften og gasskraften i stor del av Europa skal avløses med sol- og vindkraft, samt spesielle vannkraftverk til balansering av den ujevne kraftproduksjonen!
