I «Debatten» i NRK for kort siden, om atomkraft i Norge, ble det uttrykt en skremmende likegyldighet, ufattelig kunnskapsløshet og grov feilinformasjon omkring håndtering av avfall fra atomkraftproduksjon.

Jeg går ikke i dette innlegget inn på for eller imot atomkraft som energikilde.

I den nevnte debatten og det jeg ellers ser av uttalelser fra atomkraftforkjempere, er det direkte villedende og feilaktige utsagn om mengden av avfall og muligheten for avfallhåndtering både av nytt avfall og de enorme mengder som nå er uforsvarlig lagret rundt omkring i verden.

Ennå ingen løsning

Grunnleggende er at det etter rundt 70 år med atomkraft ennå ikke finnes en løsning på hvordan en kan lagre avfallet sikkert. Og dette er avfall som er farlig for mennesker og natur i 100.000 til 1 mill år! Selv ikke vi i Norge har maktet å få til langtidslagring av vårt høyradioaktive avfall, ca. 16 tonn, fra de nå stengte forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden. Det ligger fortsatt til dels uforsvarlig lagret! Sverige har til sammenligning 12.000 tonn høyradioaktivt avfall liggende i mellomlager. Sverige er i likhet med Finland de land i verden som er kommet lengst i forskning på å lagre avfall i berggrunn, ca. 500 m under bakken i granittformasjoner. Forsøk og forskning har pågått i Oskarshamn i Sverige i ca. 25 år der brukt kjernebrensel legges i kobberkasser på 5-10 cm omsluttet av støpejernkasser, og så i kanaler i fjellet omsluttet av ei spesiell leire. I forskningsprogrammet er det nå reist tvil om hvor lenge disse kassene vil holde! Jeg har hatt anledning til besøk på dette forskningsanlegget 450 under bakken. Lagring i mer enn 100.000 år vil også kunne bety nye istider med trykk på og endringer i jordskorpa. Jeg nevner dette som eksempel på hvor komplekst og omfattende sluttlagring er og hvorfor vi ennå ikke har sett løsninga.

Høye kostnader

Og kostnadene er skyhøye. I Sverige har strømforbrukerne betalt inn 1-5 øre pr Kwh. til å dekke noe av kostnadene for håndtering av avfallet. Opparbeidete midler rekker ikke langt i den jobben de står framfor. Jeg vil også belyse noe av dette med et eksempel fra Storbritannia. Britiske myndigheter har nå tatt inn over seg den alvorlige situasjonen med uforsvarlig lagring og har satt i gang et gigantisk oppryddingsarbeid. På et avslutningsarrangement etter et mangeårig arbeid mot ansvarlige britiske myndigheter jeg deltok på for få år siden, var det topptung deltakelse fra ansvarlig myndighet i regjering og departement. Der bekjentgjorde de at fra og med 2019 og framover i ca. 120 år eller mer skulle bruke ca. 15.000 milliarder kr på opprydding og sikre eksisterende anlegg. Det aller meste av disse pengene må framtidige skattebetalere stå for! Slik vil det også være ellers i verden, også i Norge.

Ikke bare å grave avfallet ned

Jeg nevner dette for å belyse at det ikke bare er «å grave ned avfallet i jorda/berget» slik atomkraftpusherne, eks det nystiftede atomkraftselskapet Kjernekraft AS hevdet i debatten jeg nevnte tidligere.

Et poeng til slutt: Selv om eventuell nye, såkalte «4. generasjons atomkraftverk», trolig er sikrere i drift enn noen av de gamle verstingene, er avfallsproblematikken like uløst som før. Og ingen i denne verden kan garantere at ulykker, jordskjelv, oversvømmelse m.m. ikke vil forekomme. Og dessverre vil hensynsløse og uberegnelige diktatorer og krigsherrer også regjere i framtida.