I formannskapsmøtet 13. september stilte jeg spørsmål i forhold til presseoppslag om eventuelle planer om kommunale oppgaver inn i sykehusbygget. Det ble fra min side understreket at dette ikke var noe innlegg for å åpne til diskusjon i møtet, ei heller å ta stilling til hva som måtte være sakens kjerne. Min og for den saks skyld vår felles oppgave må være å opprettholde høy beredskap i forhold til sykehuset, slik vi i virkeligheten har hatt det i lang tid.

Har etterspurt tiltak

Bystyret har vedtatt at vi skal arbeide for å bevare lokalsykehuset og skrinlagt tilslutningen til «fellessykehus» på Hjelset. I dette ligger det også et massivt krav om å fjerne helseforetaksmodellen. Ved flere anledninger har jeg etterspurt tiltak for å forsterke denne innsatsen fra det politiske flertallet. Forhåpentligvis var bystyrets vedtak mer enn bare valgflesk for å komme til og bekle politiske taburetter i KSU.

Holdt for narr

Våre erfaringer med HF trenger ingen lang historisk oppsummering. En historie hvor vi i realiteten har blitt holdt for narr i sak etter sak. En slags utmattelses-strategi for å oppnå det definerte målet, som i klartekst er nedleggelse av lokalsykehuset i hjertet av vår by. Et spill hvor all innsats fra lokalsamfunnet over tid har vært vendt mot oss. Opplevelsen av at vi ved hvert slikt steg har blitt dratt inn i folden til Helseforetakets spill for å få overtaket.

Og, ja, om noen spør, tilliten til HF er der rett og slett ikke, eller, enda verre – den er på minus.

Felles opptreden

Gjennom, mildt sagt, ukloke beslutninger har noen lagt vårt sykehus på blokka, gjennom i sin tid å gå for «fellessykehus» på Hjelset, noe vi har fått unngjelde for fra dag en. Etter min mening er det også direkte uklokt å senke guarden i dagens situasjon. Uansett hva som sies fra Helseforetaks-ledelse eller tjenere.

Vår felles styrke, og den skal vi holde fast ved, har vært felles opptreden, ingen nevnt – ingen glemt.

Kampen for å bevare lokalsykehusene har større legitimitet enn noen gang!