Fredag 11. november var vi samlet i Eide kirke for å ta farvel med Anders Lyngstad. Han ble nesten 90 år, født 4. mars 1933. Han fikk et langt og innholdsrikt liv. Anders vil bli savnet av mange, for han deltok overalt, i politikken, i idrettsmiljøet, i sangkor, som poet, på scena som skuespiller og viktig stemme for Hoppers i nesten 40 år – for å nevne noe.

Jeg vil trekke fram ei side ved Anders som har betydd mye for meg. Vinteren 1960 var jeg trener for fotballaget på Lyngstad. For å spille kamper, måtte alle ha legekort. Utpå vårparten dro vi til distriktslege Finn Hegbom på Eide, ble undersøkt og alle fikk legekort, unntatt jeg. Legen hørte en bilyd på hjertet mitt. Anders tok dette like tungt som jeg, trøstet meg som en far, og sa at det var flinke leger på sykehusene. Samme kveld kom Anders hjem til oss og ville snakke med far. Han beklaget at jeg som hadde ofret meg så mye for idrettslaget denne vinteren hadde pådratt meg hjertefeil. Jeg så at Anders var svært rørt, nesten på gråten. Det ble litt stille, jeg sa at kjente ikke noe smerte i hjertet og det ville nok gå bra. Da vi treftes seinere, spurte Anders hver gang hvordan jeg hadde det med hjertet.

Dette viser en sterk side ved Anders, omsorg, ikke bare for sin egen familie, men også for andre. Takk, Anders, for samtalen vi hadde i fjøset, et evig minne for meg for det gode mennesket du var.

Seinere hadde Anders og jeg herlige minner fra fotballbanen, i skisporet, fra scena, i gatelysarbeid, på Bokbåten, i Hoppers – og du laget diktet «Atlanterhavsveg» som jeg fikk gleden av å lage melodi til.

Det kan nevnes at jeg etter 1960 har spilt nærmere 500 fotballkamper på Lyngstad, Sunndal og i Sandefjord uten hjertebesvær.

Lyngstad, 13. november 2022: Konrad Nerland


Les dødsannonsene i TK her