Vi vet hva som skjedde natt til 10. november 1938. Nazistene marsjerte gjennom Tysklands gater og mishandlet og terroriserte flere tusen jøder over hele Tyskland og Østerrike. Gatene var dekket av knust glass fra jødiske forretninger, synagoger og eiendom, og 30.000 jøder ble sendt til konsentrasjonsleir. Ingen kommer til å glemme hva som skjedde natt til 10. november 1938 og årene som fulgte, men det er fort gjort å se på nazisme som en mørk flekk i historien, noe som tilhører fortiden, og glemme at kampen mot antisemittisme og rasisme fortsatt er relevant.

Høyreekstremismen er på frammarsj

Det er skummelt å se at høyreekstreme holdninger mer og mer er å se i samfunnet i dag. SIAN, Nordfront og Vigrid er alle navn som har økt i omtaler blant den generelle befolkningen de siste årene. De tar mer plass i den offentlige debatten og går på en ekstremt stram line mellom straffelovens diskriminerende og hatefull ytring og ytringsfriheten, noe som fører til at selv Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), anslår at det utgjør «en således potent terrortrussel (PST-rapport, 2020)» og «et moderat terrortrusselnivå» (PST terrortrusselnivå, 2021). Det er viktig å ikke behandle terrorhendelser, rasisme og undertrykkende ytringer som isolerte enkelthendelser.

Digitale ekkokammer

Vi ser i dag at mange barn og unge blir radikalisert i digitale ekkokamre som rekrutterer folk til bevegelsen sin. Innholdet blir tilpasset for å treffe spesifikke målgrupper og nye tilhørere. Vi vet at det er farlige meninger som blir spredt i alle former for sosiale forum og medier. Barn og unge blir en spesifikk målgruppe som man rekrutterer inn og radikaliserer. Det finnes altfor mange historier om unge som har blitt radikalisert på soverommet på grunn av normalisert innhold og meninger som tidligere har vært uakseptable.

Farlige rasistiske ytringer har blitt normalisert

Ytringsfriheten står veldig sentralt i samfunnet vårt, men på et punkt havner vi over på normalisert rasisme i hverdagen. Altfor ofte ser og leser vi om statsråder og stortingsrepresentanter med rasistiske og fordomsfulle tendenser, toppolitikere som betaler unge jenter for å ta av hijaben sin, som påstår at systematisk rasisme ikke finnes, og en regjering som finansierte fremmedfiendtlige og konspiratoriske aktører som Human Rights Service. Både i hverdagen og i toppledelsen ser vi at rasisme og fremmedfrykt ikke tas på alvor.

Heldigvis kan vi være trygge på at det aldri lenger, noensinne, skal være knust glass i våre gater, men det betyr ikke at kampen mot rasisme og høyreekstremisme er over. Man må se på rasisme som den samfunnsstrukturen den er og behandle den deretter. Nå legger vi tilliten vår i hendene på det nye Stortinget og den nye regjeringen, og håper den nye regjeringen tar rasisme og dens farlige konsekvenser mer på alvor enn Solberg-regjeringen gjorde.

Kilder:

PST-rapport: «10 år siden 22. juli - sentral utviklingstrekk innen høyreekstremisme» (2020) Politiets sikkerhetstjeneste.

PST trusselnivåer (2019). Politiets sikkerhetstjeneste. https://www.pst.no/temasider/trusselnivaer