Akuttberedskap i sykehus – også et verdispørsmål

Er det slik å forstå at dersom du ikke bor i tett befolkede områder, så er ditt liv mindre verdt, spør Anne Grethe Frøslid Gjerdalen

Er det slik å forstå at dersom du ikke bor i tett befolkede områder, så er ditt liv mindre verdt, spør Anne Grethe Frøslid Gjerdalen

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«STORSYKEHUSENES» TID ER FORBI. De har gitt altfor mange negative resultater. Det er skyhøye kostnader, de blir dyrere enn antatt, og planene reduseres i byggetid. Den påberopte effekten uteblir, og tilbudet treffer for få. Dette strider rett og slett IMOT desentraliseringstanken. Når milliard-lånet skal betjenes, må pengene hentes fra drift, og det sier seg selv at de lovede desentraliserte tjenester vil måtte skaffe penger selv. Bygges det for 10 milliarder, må det punges ut med 100 millioner årlig, og det må tas fra drift. Dette betyr færre sykepleiere, færre leger og færre senger.

KAMPEN STÅR NÅ! Det er absolutt uforståelig at byråkratene skal «smykke» seg med pasientsikkerhet og kvalitet, når deres handlinger fører til det stikk motsatte. Kampen for akuttberedskapen og tryggheten for folk flest, står nå. Vi må ta Helse-Norge tilbake, fra et helsediktatur som er resultat av foretaksmodellen, hvor vanlige demokratiske spilleregler ofres, i direktørenes og styrenes egenrådige luftslott-ønsker, med Høies sandpåstrøing.

Sykehusstrukturen skal ikke bestemmes av en høytlønnet elite, hvor økonomi overstyrer pasientsikkerhet, og hvor «kunnskapen» i stor grad kommer fra rådyre konsulentselskaper som har enorm makt, men ingen medisinsk kompetanse (ref. siste samfunnsanalyse). Sykehusstrukturen skal være et resultat av fornuftige, politiske beslutninger.

AVVIKLING OG NEDSKALERING. Helseforetakenes sentraliseringsiver fører til en planlagt nedskalering, som vi har hatt over tid: Langt færre senger, langt færre ansatte, mindre pasientsikkerhet, mer kaos, flere utsettelser, lengre køer, mindre oversikt og dårligere kvalitet, og et urimelig høyt effektivitetspress som rammer både ansatte og pasienter. (Jmf. Kalnes-historiene, hvor ansatte har rømt fra stillingene). Over hele landet har det foregått en avvikling og reduksjon av helsetilbud. Det har vært flyttinger, nedskjæringer og nedleggelser, som har rammet både somatikk, psykiatri og rehabilitering. Dette skjer selv om behovet for helsetjenester vil øke med 41 prosent fram mot 2030. Byråkratene påberoper seg pasientsikkerhet og kvalitet, og mener seg berettiget til å få gjennomslag for hva som helst av nedleggelser og omorganiseringer. Konkurranse og økonomisk lønnsomhet går foran pasientens velferd.

ET VERDISPØRSMÅL! Det er her byråkratene tar skammelig feil. Dette betyr, blant annet, at om du ikke bor i folkerike strøk, er ditt liv, din helse, ikke mye verd. Dette er også et verdispørsmål. Det handler om menneskeverd og moral, som overskygges av en rå og snever kostnads-vurdering. Mange liv vil gå tapt i en kald og kynisk tenkning. Målet synes å være å legge ned Distrikts-Norge, slik nåværende regjering er i ferd med.

DÅRLIG ERFARING MED MARKEDSMODELLEN. Andre land har for lengst gjort dårlige erfaringer med markedsmodellen, og i Skottland er denne avviklet. Det var sterk oppslutning om å ta sykehusene tilbake til offentlig forvaltning på 2000-tallet. Også Sverige og Danmark har store problemer med markedsmodellen etter at byråkratene overtok styringen. Legene rømmer rett og slett. Dette blir «manna» for privatisering. I Norge fortsetter vi å gjøre de samme feil. Vi må tilbake til et politisk ønske og vilje om demokratisering og folkelig forankring av helsevesenet. Adgangen til adekvat helsehjelp er det aller viktigste i et demokratisk Norge.

«FLAKS-METODEN» Ny forskning og nye rapporter fastslår at sentralisering verken gir økonomisk eller kvalitetsmessig gevinst. En kan nevne rapporten fra professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark: Det finnes ingen troverdig begrunnelse for at sentralisering av sykehus gir besparinger eller større pasientsikkerhet. I mange tilfelle vil det være tvert imot, viser forskningen. Det vises til at lokale akuttsykehus er vel så bra som de store.

Helse-Norge kan ikke drives etter «flaks-metoden». Når kirurgisk beredskap forsvinner, blir også medisinsk beredskap betraktelig redusert, og Vinter-Norge betyr ofte at ambulansehelikoptre må stå på bakken. Dette er alt annet enn pasientsikkerhet.

SPLITT OG HERSK. Mange krumspring blir gjort for å «sukre pillen» om nedleggelser. Det norske folk gjennomskuer dette. Folk flest betviler sterkt at byråkratene har «edle» motiver. Det er et spill. Ofte blir det en «splitt-og-hersk»-situasjon. Folk over hele landet nærmer seg et raseri over det som skjer.

STOR MOTSTAND. Motstanden til helseforetakenes handlinger, og mot Høies sandpåstrøing av dem, er enorm over hele landet. Akuttberedskapen står i stor fare, og liv vil gå tapt. Selv vi «vanlig dødelige» forstår det. Byråkratene og hovedsykehushustilhengere for øvrig, «glemmer» avstandsproblematikken og gambler stort med folks liv og helse. Det gjør også Høie og hans sentraliseringsivrige embetsverk som gjorde stikk motsatt av det Høie hevdet før han kom i posisjon.

UVERDIG. Det er absolutt uforståelig at byråkratene skal «smykke» seg med pasientsikkerhet og kvalitet, når deres handlinger fører til det stikk motsatte. Det er komplett umulig å forstå rent moralsk at det går an å legge ned så mange sykehus, og med dette være med på bestemmelser som uten tvil vil føre til at liv går tapt, eller at helse reduseres unødig. Dette er ikke Helse-Norge verdig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken