Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den nye skolen skal bygges ved Røsslyngveien og stå klar til bruk høsten 2025. Etter mange år med høringer og utredninger, tøffere tider og økte kostnader bærer prosjektet allerede en risiko for at sluttsummen blir større enn først antatt. En foreslått utsettelse vil føre til at sluttsummen på prosjektet stiger ytterligere og vil da ta om bord en parallell risiko for at driftskostnad med dagens struktur også presses ytterligere – problemet her er at det ikke er mer å spare av. For alle som tror noe annet; besøk byens barneskoler, ta en prat med lærerne og rektorer som heltemodig forsøker sitt ytterste for at alle barn skal få den læring de har krav på. Gjennom et semester vil dere også få mange «gode» historier fra dagens skolebarn om tilstanden i kommunens skoler. Heldigvis vil de først og fremst trekke frem lærerens betydning som det viktigste, men alt har sin grense og grunnskolen i Kristiansund er allerede akterutseilt.
Spesifikasjonene er på plass
Som en hvilken som helst bedrift/organisasjon er det noen ganger nødvendig å realisere prosjekt x for at prosjekt y videre realiseres. For at prosjekt y kan realiseres tidligst mulig avhenger dette av hvor raskt prosjekt x realiseres – «time to market». Prosessen med ny skolestruktur startet i 2016! Fem år senere ble det fattet vedtak om en felles skole der Røsslyngveien står i dag. Som FAU på Gomalandet skole skriver i sitt innlegg datert 14. november så kan ikke signalene som er kommet frem tolkes som annet enn et altfor sent forsøk på omkamp. 7 millioner er allerede budsjettert inneværende år, uten at noen form for kostnader for de fem år som ble brukt før vedtaket ble fattet er med i dette tallet. Alt har sin kostnad, og det har definitivt tidsaspektet i et prosjekt. Her snakker vi ikke om en «omkamp» som har til hensikt å omdefinere spesifikasjoner og behov for å få ned kostnadene. Spesifikasjonene ligger der og behovet er skrikende – spør lærerne.
Omprioritering?
Hvis «omkampen» har til hensikt å omprioritere investeringene fra prosjekt x til prosjekt y så er dette svart ut på en god måte – dette er ei heller en sak for byens ulike FAU-organer. Hvis «omkampen» har til hensikt å endre tomteplassering; hva har de brukt de fem årene før vedtaket på? Skal vi bruke fem nye år på å fatte et nytt vedtak som allerede er grundig svart ut? Et prosjekt sine største kostnadsdrivere er spesifikasjoner - en god og hensiktsmessig bestilling uten store endringer, foruten tidsaspektet. En god bestilling ligger der. Tidsaspektet vakler…
En skolehverdag de har krav på
Ingen har problemer med å skjønne at en 6-åring, og dens foreldre, har et ønske om en skole nærmest mulig sitt eget hjem, men dette dreier seg om å kunne tilby våre barn en skolehverdag og læring de har krav på og som de fortjener. Gjennom en god og konstruktiv prosess vil det være mulig å sikre en god og trygg skolevei. Har vanskelig for å tro at en skole for fremtiden bygges uten at infrastruktur er på plass og brukerbehov ivaretas. I dag flyttes lærere fra klasse til klasse for å få kabalen til å gå opp, de bruker mange timer av sin egen fritid for å skjerme deler av klasserom for å tilrettelegge (litt bedre) for oppgaver i læringsplan, elever starter med 20 ekstrapoeng fordi lesetesten gjennomføres i rom der gamle kjøleskap tar nivået godt oppe på desibelskalaen - her kan det ramses opp uendelig mange historier.
Ikke mer å ta av
Lærere og rektorer gjør sitt aller ytterste, men det er simpelthen ikke mer å ta av. Dette fordi endring i skolestrukturen allerede lever på lånt tid. En ytterligere utsettelse vil ikke medføre annet enn at kommunens konkurransefortrinn reduseres ytterligere, besparelser utsettes (som får følgeeffekt på andre prosjekter) og kundetilfredshet svekkes – da med tanke på barnas læring og lærernes evne til å påvirke dette.
For barnas fremtid så oppfordres politikere til å stå ved de vedtak som allerede er fattet. Sørg for å få realisert den sårt tiltrengte nyskolen slik at fokuset fremover kan rettes mot elevenes læring og utvikling – skolens aller viktigste funksjon!
Kjære oppvekstpolitiker; prioriterer vi barn og unge?
