Sier Alexander Rybak, som i stedet er innom en hærskare bokser på sitt nye album som følgelig har fått navnet «No Boundaries».

– Jeg har så mye på hjertet, så mye jeg vil si!

Men samtidig er han fullstendig klar over at den nye platen er det han beskriver som «for allsidig for et godt terningkast».

– Det er ikke lov til å eksperimentere med sjangre, sier Alexander, som også tror det har vært for mye av ham i Norge den siste tiden – og at det er derfor førstesingelen «Oah» fikk anmelderslakt.

– I Russland har jeg vært lite den siste tiden, og der ble den tatt godt imot. Det er signaler om hvor jeg er som artist. Nå er nedturen offisiell – fordi det ikke lenger er in å løfte meg opp, sier han uten å blunke.

Privat opptur

Alexander Rybak er kanskje en ordentlig luring. Selv hevder han at han visste hele kurven allerede før Melodi Grand Prix i fjor, og hvordan det ville gå opp – og nå altså ned.

– Men privat er det ingen nedtur, tvert om: Sangene mine løfter meg opp, fordi publikummet mitt liker dem, sier han og høres like begeistret ut som alltid. For Alexander Rybak er det alt eller ingenting som gjelder.

Siden forrige album, «Fairytales», kom i fjor har han både skiftet plateselskap og management. Nå roser han sitt nåværende plateselskap for å tørre å satse på «et så eksperimentelt prosjekt».

– For det er det det er, sier han om «No Boundaries», der han leverer sine høyst personlige versjoner av alt fra stadionrock og pur pop til bluegrass og musikal.

– Alt er i min stil, med fiolinen. Jeg vil gi noe til alle, og særlig berike musikksmaken til de unge. Det sies at jeg er et idol, og da vil jeg bruke det til å formidle musikk. For kanskje de søker etter mer, og går til sjangrenes opphav. Derfor er dette albumet det viktigste jeg har gjort. «Fairytale» ble nok det største kommersielt, men jeg bryr meg ikke om å være størst eller best. Jeg vil forbedre verden, sier han med glimtet i øyet aldri langt unna.

Bruke det klassiske

Når Alexander Rybak får se albumet sitt for første gang, kaster han seg begeistret over det og blar gjennom mens han snakker om de ulike sangene. Som er mest hans egne, og så en coverlåt i hver ende av skalaen – fra John The Whistlers «I’m In Love» til den 53 år gamle Beach Boys-låten «Disney Girls».

– Det er tre ting denne platen handler om, og det er allsidighet, følelser og historiefortelling, sier 24-åringen.

– Du sparer ikke på effektene?

– Synes du jeg skulle hatt kassegitar? Jeg må bruke min klassiske bakgrunn, og se hvor mange lag jeg kan ha. Jeg ønsker å dra ut alle sjangrene; er det folkpop så drar jeg til for fullt med synth for å få frem det keltiske. Jeg orker bare ikke den typiske 2010-popen, sier Alexander.

Han har stått for arrangementene mens svenske Amir Aly, som også var med til dels på debutalbumet fra i fjor, har produsert.

– Er det din avskjed med popverdenen?

– Aldri! Nei, men det er vel ikke dette jeg vil gjøre når jeg er 30. Min største drøm er fremdeles å skrive en musikal, slik det har vært siden jeg var 12 år.

Trygg i musikken

Nå gleder Alexander Rybak seg til brevene han vet han kommer til å få fra sitt publikum.

– Det er ærlige tilbakemeldinger, mer enn anmeldelser. Folk gir så mye av seg selv. Det er ikke bare brev ... et barn sender meg en tegning, en gammel dame en bok hun tror jeg vil sette pris på slik hun har gjort. Og så litt truser, men det er det kjedeligste!

Han ler, og sier han tenker hardt på invitasjonen fra en guttegjeng i Polen som vil ha ham med på flaggermussafari, men blir alvorlig når han siterer den russiske sangerdivaen Alla Pugacheva.

– Hun sier at artister som er trygge på seg selv, har kronen limt fast på hodet og er ikke redde for å snakke med noen. De usikre artistene føler hele tiden at kronen holder på å falle av. Hadde jeg vært som dem, hadde jeg ikke turt å lage denne platen.

– Du er trygg?

– Ja, på musikken. Men det er bare der jeg har selvsikkerhet og snakker med autoritet, ellers er jeg usikker som gutter flest og lytter kanskje mest. Ikke glem, jeg er blitt kjent i Europa fordi jeg sto på mitt, sier han. Og sikter til at han opprinnelig ble rådet til å droppe hele fela i «Fairytale».

Vandrelysten

Nå sier Alexander Rybak at han begynner å få lyst til å vandre igjen, slik han har gjort et par ganger før.

– Det var første gangen jeg gikk på loffen, i 2006 i Valdres, at jeg innså at det jeg ville var å fortelle historier. Da skrev jeg låten som vant NRKs «Kjempesjansen». I 2008 reiste jeg rundt på Giske og spilte for folk, og da skrev jeg «Fairytale». Så nå føles det som om det er på tiden igjen, sier han og vil ikke røpe hvor turen vil gå.

– Jeg har arvet eventyrlysten fra pappa, men han vil være alene. Jeg vil treffe folk, og høre deres historier om hva de har opplevd, mener og synes.

Så møter du en spelemann med fela i sommer, er det bare å ta vel imot ham. For det er bare to ting Alexander Rybak ikke liker å snakke om:

– Været og trening! (ANB-NTB)