Torsdag formiddag var det klart for premiere på barneoperaen «Noahs Ark» i Kirkelandet kirke i Kristiansund. De to første forestillingene var forbeholdt skolebarn, men fredag kveld er det åpent for alle.

Mange flinke aktører

Operaen åpner med Markus-klokkene. Fem personer vandrer rundt i kirken, mens de spiller på miniatyrkirkeklokker. De skaper en fantastisk lyd og atmosfære, og er egentlig en opplevelse i seg selv.

Operaen innledes med at Noah, spilt av Njål Sparbo får beskjed fra Gud (Ole Dahl Rossbach) om at han må bygge en ark. Noah får med seg sønnene sine, og sammen setter de opp det som skal bli deres bosted de neste 40 døgnene. Sønnene, og svigerdøtrene spilles av elever fra Atlanten videregående skole, og her er det mange flott soloprestasjoner som dessverre blir spist opp av det store rommet.

Turid Røen Krognes får alle som en til å dra litt på smilebåndet når hun entrer scenen som en tverr og vanskelig Fru Noah. Hun tror ikke på at en flom vil ramme jorden, og nekter å gå inn i båten. Hun vil heller feste med sine sladrekjerringer.

Så mens hun gjør det, fyller Noah og sønnene arken med dyr. Dyrene spilles av barn i Operaens barn- og ungdomskor og Nordlandet barnekor. Her er det både katter, mus, fugler, løver, og elefanter, og alle entrer de den store arken, mens de synger Kyrie Eleison. Barna synger det de orker, men også her forvinner mye av lyden. Synd, for barna synger veldig bra.

Til slutt er alle på plass og vannet begynner å stige. Først når sladrekjerringene tas av bølgene, skjønner fruen at hun må komme seg inn i båten. Men hun er langt fra tilfreds med situasjonen. Noe hennes mann får merke.

Godt samspill

Stormen opplever vi gjennom musikken fra orkesteret. Her er det både torden og regndråper så det holder. Dyrene og menneskene inne i arken forsterker det hele med å gynge fra side til side. Etter en stund løyer været, og Noah sender ut en sort liten ravn. Ei sortkledd jente danser seg gjennom kirken, før hun forsvinner ut. Da fuglen ikke vender tilbake, sender mannen ut en due. Også denne gangen en spretten liten jente, som danser lekende gjennom kirke. Hun vender tilbake med en kvist i munnen.

Vel ute av arken, forenes mennesker og dyr i et storslått kor. Solen kommer fram, det samme gjør månen og stjernene, og på galleriet dukker det oppe en stor regnbue.

Benjamin Brittens musikk spenner fra flotte salmer, og mange artige lydeffekter via et storslått Allelujakor til taktfaste stykker i reneste marsjstilen. Det sammensatte orkesteret under ledelse av Margaret Rensvik, gjør en god jobb fra start til mål. Morsomt er det å høre blokkfløyter i en slik sammenheng. De plagsomme pipelydene vi kjenner fra barneskolen, blir plutselig flott musikk. Artig er det også å se et orkester der de aller yngste spiller på åpne strenger, mens de voksne, og ikke minst Kristiansund Festivalkvartett spiller på høyt nivå.

Barneoperaen er en ren opplevelse, både i lyd og scenebilder. Bibelfortellingen Noahs Ark har mange av oss hørt flere ganger. Men å se denne forestillingen, blir som å høre historien for aller første gang. Det er rett og slett en opplevelse, som ingen må gå glipp av.