Av EILIF ODDE

Han er kanskje den nordmøringen med flest bøker på samvittigheten. Det er innenfor fantasy-sjangeren han er mest kjent, men han har også laget bøker som kan plasseres i andre båser – for dem som måtte ha behov for det.

Nå er det Gyldendal som har tatt den 63 år gamle kristiansunderen (født på Smøla) under sine vinger. Et mye større forlag, med større ressurser og flere muligheter.

– Det var hos Gyldendal jeg debuterte for over 30 år siden, og det føles godt å være tilbake. Kanskje har min lojalitet overfor Bladkompaniet vært for stor, kanskje har den vært en snublestein for meg...

Hoster blod

«Ensomheten er en sang» er først og fremst en roman. Ingen biografi, selv om boka er bygd på egne erfaringer. Og ingen fantasy-fortelling, selv om vi finner noen avsnitt hvor Knudtsen lar tilhengerne av «magisk realisme» få sin dose.

Året er 1954. Alf (15) er lagt inn på Reknes sanatorium utenfor Molde. Han har tuberkulose, han hoster blod. På isolatet opplever han maktspillet mellom pleier og pasient, men også pasientene imellom.

Alf må finne måter å overleve på. En av strategiene er å få venner. Men det er risikabelt å bli glad i noen når sykdommen herjer.

Lang tid

Ingar Knudtsen har brukt lang tid på boka. Lengre tid enn vanlig. Han tar skylda for det på egen kappe.

– Forholdet mellom forfatter og forlag kan være tett. Da Bladkompaniet ble lagt ned, var jeg i villrede. Jeg måtte finne ut hva jeg ville, jeg måtte ta meg sammen for å starte på nytt.

I Bladkompaniet hadde han følt seg privilegert. Han var blant annet en av få som ble kjøpt inn til bibliotekene. I Gyldendal er det et annet system.

– Men et godt system. Jeg er blitt godt tatt imot, og er veldig fornøyd med tilværelsen.