Knudtsens forfatterskap startet i 1975, og siden den gang har han kommet ut av tellingen på hvor mange bøker han har gitt ut.

– Jeg vet ikke helt hvor mange bøker det har blitt. Det er nok rundt 25, smiler han litt beklemt når spørsmålet stilles.

Den som teller nærmere etter på hans hjemmeside, kan konkluderer med at han kan skilte med nærmere 30 utgitte bøker med smått og stort.

I hans snart 60-årige liv, blir det en bok annen hvert år – hele livet.

– Hva er det som skiller denne boken fra de andre?

– He, he, he... Det får du se når du leser den, flirer han til svar. Han ser riktig så fornøyd ut der han sitter på hagebenken i solskinnet i Karihola.

– Jeg har nok tatt tak i en del myter, som jeg snur og røsker i, legger han til litt mer alvorlig.

– Den som har en forestilling om hvordan denne boken blir, kan nok bli forbauset. Her er bildet av godt og ondt, rett og galt, ikke helt som forventet, forklarer han.

Denne gangen har Knudtsen hentet inspirasjon fra sin egen ungdom. Han har brukt deler av miljøet han selv vokste opp i, og en av hovedpersonene deler nok enkelttrekk med forfatteren selv.

Steinbergan på Goma har en sentral plass. Her har Knudtsen vokst opp, og her har han ruslet rundt under skriveprosessen.

– Jeg har også en del bipersoner som kanskje, eller kanskje ikke, kjenner seg litt igjen, smiler Knudtsen lurt.

– En roman er jo ikke en faktabok, understreker han.

Omslaget er forfatteren spesielt fornøyd med. Han har hentet inn kunstneren Adon Elmir fra Tingvoll til å lage dette, og kunstneren var den første som fikk lese manuset til boka – ja, bortsett fra kona Gerd Knudtsen.

– Jeg er svært glad for å ha fått til dette samarbeidet. Det var en glede for meg da forlaget sa vi kunne bruke han til denne illustrasjonen, avslutter Knudtsen.