Svøu-arrangementet på Sveen gård helt øverst i Sunndalen, er selve finalen i Sunndal kulturfestival.

I tillegg til konsert for både voksne og barn, ble det servert tradisjons- og grillmat. Det var natursti, salgsboder og kunstutstilling fra Gro Eide Viken. Oppdalskunstneren stilte ut både akvareller, acryler og tegninger i det gamle våningshuset fra tidlig 1700-tall.

Når værgudene i tillegg var i godlune, ble dette et flott og verdig punktum for årets festival. Bare så synd at flere ikke var med og satte punktum.

Helt vilt

Tidligere har Herborg Kråkevik trukket et par tusen til Svøu, drøye 25 minutter med bil rett opp – bokstavelig talt – fra Gjøra. De siste årene har man ligget rundt 400-500.

I år var antallet noe mindre. Vel 200 møtte opp for å høre den todelte konserten, og nyte de prospektkortvakre omgivelsene og de unike gamle gårdsbygningene.

– Det er nok mindre enn vi hadde regnet med og mindre enn vi hadde budsjettert, innrømmer Tina Lindheim i Sunndal Aktivum. Men hun tror ikke mangelen på et stort navn var årsaken til at ikke flere møtte opp.

– Det er dagen, omgivelsene og stemningen folk kommer for. Mange har etterlyst arrangement for barn, så det var synd ikke flere kom. Men de som kom hit koste seg i hvert fall. Og det er bra.

Barna så vitterlig ut til å kose seg, da Kirsti Huke og gruppa Fjord og Fjell, bestående av Jo Inge Nes, Bjørn Hommelsund og Petter Wergeni, dro i gang første halvdel, som var viet de aller minste.

Hukes alter ego, Vera Villspiker, dro barna med i opplegget, og Vera var akkurat like vill som navnet tilsier.

Lokale toner

Andre halvdel av konserten var viet det mer voksne publikummet, med nye arrangementer av gamle folketoner.

I denne delen ble ensemblet utvidet med Sondre Meisfjord på kontrabass.

Kvintettens konsert baserte seg på Fjord og Fjells to CD-utgivelser «Absolutt folkemusikk» og «Vilt, vakkert og volt». Med noen få unntak var det lokale folketoner fra rundt om på Nordmøre som ble servert.

Musikk som passet godt sammen med de fantastiske omgivelsene, med høye fjellnuter og buldrende fossefall som kulisser. For Svøutunet og Sveen gård, med sine fem bygninger fra 1700- og 1800-tallet, fortjener å bli nevnt.

Huke og hennes musikere leverte en flott og stemningsfull konsert, og underholdt barna. Men på en slik konsert er kulissene også blant trekkplastrene.

Skal man sette fingeren på noe, utenom det skuffende oppmøtet, så må det være skiltingen opp til Sveen gård. Ikke et eneste skilt viste vei, og med mindre man hadde vært på Svøu tidligere og viste hvor man skulle, var det ikke enkelt å finne fram.

Skilting er kanskje noe for arrangøren å tenke på til neste års Svøu-stevne.

Og hvem vet, kanskje kan det bidra til at arrangementet får publikumsoppslutningen det fortjener?