Vi kjenner alle Astrid Lindgrens udødelig foretelling om røverjenta Ronja, røversønnen Birk og deres opplevelser i skog og mark. Derfor har vi nok også en del forventninger og formeninger om hva vi vil se og høre når teppet går opp.

Hele 40 barn og unge var i aksjon i Festiviteten mandag kveld. Allerede under åpningssangen la de lista høyt for seg selv. De sang så det ga gjenlyd i veggene og hvert eneste ord hørtes klart å tydelig helt til bakerste stol.

Etter hvert som forestillingen gikk sin gang, oppdaget vi at gjengen på scenen ikke hadde lagt listen særlig høyt allikevel. Dette var nivået i hver og en av dem, og vi ble bare mer og mer trollbundet jo lengre vi satt der.

To unge skuespillere var nok litt mer nervøse, om det i det hele tatt var noen som var det, enn de andre. Ronja Rogerdatter Knudtsen og Martin Øyen Eikebø spilte hovedrollene som Ronja og Birk. De to var på scenen stort sett hele tiden, og der så det ut som de alltid hadde vært.

Lekende lett spratt de over scenen, gråt, sloss eller bare var gode venner. Velsevoksent fikk selv den enkleste replikk som «Ja da så», eller «Søstra mi» til å bli vittig. Replikkene kom for øvrig som erter fra en pose, og med så mye tekst på så kort tid, er det lov å glemme en og annen setning.

Ronja og Martin utfylte hverandre perfekt på alle punkter. Den eller de som sto for utdelingen av rollene har her gjort en kjempejobb.

Som alltid er det dumt å hedre noen får når så mange barn har vært i aksjon. Men Ronja og Martin, eller Ronja og Birk for den del, hadde ikke vært noen ting uten verken villvettene, grådvergene eller rumpenissene. Ikke uten mamma Louis eller Undis, pappa Mattis eller Borka, eller alle røverne for den del.

Vellagde kulisser

Av de voksne i forestillingen må vi sende noen ord til Leif Inge Andaas og hans innsats i rollen som gamle Skalle-Par. To skritt over scenen var nok til at samtlige i salen dro på smilebåndet. Uansett hvor grotesk det høres ut, så sørget Andaas også for at store deler av scenen der Skalle-Per dør, ble en humoristisk seanse.

Da teppet gikk ned for andre akt, kan ingen ha sittet igjen skuffet. Hver eneste kjente scene fra boken og filmen var med. At villhestene og drukningen i elva var utelatt, er det vel ingen som har problemer med å skjønne.

Alt med denne forestillingen ble utført av lokale krefter. Dette må vel da bety at Operaen i Kristiansund nå har bevist at de også kan lage en god og gjennomført oppsetning uten innlede krefter. Kulissene var gjennomført til fingerspissene. Ikke nok med at de var flott å se på, og skapte masse liv i seg selv. De var også svært praktiske, og gjorde at de mange sceneskiftene gikk som smurt.

Nærmere 400 mennesker fikk med seg gårsdagens premiere. Tirsdag og onsdag er det skoleforestillinger, og det er også alt vi får se av denne fantastiske oppsetningen.