Tirsdag 23. mars rusler de to småpikene på veg fra Allanengen skole mot hjemmene sine, som ligger et par minutter unna. Jentene har vært på skolen for å leke, og skal nå hjem. De må ned Stallbakken, før de er fremme. Klokka er rundt 19.00. Plutselig står en fremmed mann foran dem.

- Jenta mi har fortalt at mannens stanset dem og spurte om de kunne kle av seg slik at han fikk se «tisserumpa». Selvsagt ville de ikke det, sukker moren til åtteåringen og tar en liten pause før hun fortsetter.

- Deretter tar han fram kjønnsorganet gjennom smekken og begynner å onanere, ifølge jentene. Jentene skjønte heldigvis at dette var feil, og løp fra stedet.

Opprørt

- Hvordan opplevde datteren din dette?

- Hun var svært opprømt. Det tok litt tid før jeg fikk henne til å fortelle hva som hadde skjedd. Etter hvert fikk jeg historien ut av henne. «Dumt og ekkelt», kalte hun det.

De første nettene etter møtet med mannen sov jenta urolig. Hun kom ofte inn til foreldrene.

- Ennå kan hun få plutselige «flashback» og begynne å skrike. Hun har behov for å snakke om det. «Ekle mannen. Han gjorde sånn og sånn. Ville vi skulle kle av oss» sier hun.

Bekymret for andre

- Hvordan reagerer du som mor?

Først kommer et langt og hissig «hååå», før hun fortsetter.

- Hadde jeg sett ham, ville jeg tatt første og beste store ting og pælmet etter han. Det er kanskje primitivt å tenke slik, men sånn er det. Jeg tenker på at det ikke er bare disse to jentene. Mannen kan legge seg etter flere. Jentene går der ute, og nå blir det sommer. Jentene går ute i søte sommerkjoler. Det er mange naive barn.

33-åringen priser seg lykkelig for at jentene reagerte korrekt, men bekymrer seg mye over om andre barn gjør det samme.

Greit med «vanlige»

- På en måte er det greit med «vanlige» blottere. De som bare viser seg fram. Politiet sier at blottere er mer eller mindre harmløse. Men i denne saken er det en hake. Han ber barna kle av seg.

Men fengselstraff ønsker hun ikke for overgriperen.

- Nei, denne mannen trenger hjelp. Han burde vært på en lukket institusjon hvor han kunne få hjelp, slik at dette ikke skjedde igjen. I et vanlig fengsel ville han bare vært inne, sluppet ut igjen og sikkert fortsatt som før.

Anmeldte saken

De to mødrene ringte samme kveld til politiet for å anmelde saken. En politimann kom hjem til dem og forsøkte å få barna til å beskrive mannen.

- Det vi vet, er at mannen ikke er så veldig høy. Han har kort hår og hadde mørk bukse på seg. I tillegg hadde han en blå eller grønn genser/jakke.

Moren ønsker å stå fram med historien fordi hun vil advare andre foreldre. Men av hensyn til både datteren og seg selv, vil hun gjøre det anonymt.

- Vi vet jo ikke hva slags kar dette er. Så vi vil være litt forsiktige.

Etter hendelsen i Stallbakken har hun blitt langt mer forsiktig med å slippe datteren av syne.

- Ja, jeg har nok blitt mer kontrollfreak. Henter og bringer når det er noe, og sjekker oftere hva hun gjør og hvor hun er. Men det er umulig å passe på hele tiden. Og området det skjedde i er jo så nært. Det skulle være trygt. Stallbakken ser jo «hele verden». Men man er ikke trygg likevel.