Senere «haglet» det inn med søknader om godkjenning av de forskjellige byggverkene.

Enkelte ble godkjent, mens andre ble avslått.

Rønnestad havnet i den siste kategorien. Han foreslo endringer som skulle gi et bedre estetisk uttrykk, men det hjalp ikke. Plan- og bygningsrådet anså tiltaket for å være skjemmende, og klart i strid med plan- og bygningsloven. Han fikk derfor pålegg om å rive tanken.

Vedtaket ble påklaget, og torsdag er det klart for en ny runde i plan- og bygningsrådet.

Rønnestad har i klageskrivet påpekt at han er uenig i at tiltaket er grovere enn de andre sakene som er tatt opp av plan- og bygningsrådet.

Ifølge saksdokumentene har han, som forsøk på forklaring, gitt uttrykk for at han var i god tro i forhold til eiendomsrett til tomtegrunn, da det var rimelig å anta at inngangsparti og trapp til kjellerdør var en del av tomtegrunnen han hadde kjøpt.

Videre har han tillagt saksbehandler hos bygningssjefen uttalelser om at oppføring av naust nedover svaberget - som tilbygg til rorbu - straks ville blitt godkjent, men at han avsto fra dette for ikke å ødelegge utseende av tømmerbygningen med et slikt tilbygg.

Hardt straffet
Rønnestad har fjernet rekkverket på vanntanken, og vil fjerne trapp og tilførsel mellom inngangsparti og vanntank. Lokket på vanntanken vil han kle med torv. Dersom vedtaket blir opprettholdt må han fjerne seks tonn med armert betong. Han føler dette som å bli veldig hardt straffet, samtidig som de fleste andre får fri.

Derfor håper han på amnesti.

Det vil ikke bygningssjefen være med på.

- Bygningssjefen finner ikke å kunne fest lit til de forklaringer som tiltakshaver framsetter. Når det framholdes at han ikke kjente til sine eiendomsgrenser, burde det være en selvfølge at dette ble klarlagt før arbeider ble igangsatt. At nabogrunnen eies av kommunen kan ikke være formildende i slik sammenheng. Tiltakshaver var videre kjent med reguleringsplanen for Grip, og burde også av den grunn ikke igangsatt arbeid før dette var avklart med kommunen, skriver bygningssjef Gunnar Odden i saksdokumentene.

Bygningssjefen mener uttalelsen om saksbehandleren er urelevant.

- Uttalelsen gir inntrykk av manglende kunnskap om behandlingsmåten av slike saker og må - i beste fall - karakteriseres som en grov misforståelse fra tiltakshavers side, står det i saksdokumentene.

Estetisk uheldig
Bygningssjefen innrømmer at vanntanken vil være mer i samsvar med den tiltenkte funksjon etter at rekkverk og trappeadkomst er fjernet. Slike betongkummer er ikke uvanlig på Grip, men et særtrekk ved de fleste er at disse er forsøkt gitt en anonym plassering - både i forhold til topografi og i forhold til bygningenes hovedfasader.

- I det foreliggende tilfellet synes ikke slike forhold å være tillagt vekt i det hele tatt.

Plasseringen er spesielt framtredende både i forhold til tilliggende svaberg og i forhold til tømmerbygningen den er plassert inntil, skriver bygningssjefen, som fortsatt anser tiltaket som estetisk uheldig.

Og bygningssjefen konkluderer: At tiltaket i tillegg er ulovlig utført og i strid med gjeldende reguleringsplan, gjør saken av slik prinsipiell betydning at den gir en overvekt av hensyn som tilsier at vedtaket om å fjerne vanntanken bør opprettholdes.

Dersom plan- og bygningsrådet er enig med bygningssjefen havner saken om vanntanken på Grip hos fylkesmannen i Møre og Romsdal for endelig avgjørelse.

Dette bildet av den ulovlige oppførte vanntanken på Grip ble tatt under plan- og bygningsrådets befaring på øya i fjor sommer.