Da vegdirektør Terje Mo Gustavsen 19. desember i fjor åpnet Atlanterhavstunnelen, visste han neppe at staten noen uker senere ville få en slik ekstraregning.

Sluttsummen ligger i øyeblikket an til å bli 880 millioner 2009-kroner, mens kostnadsrammen var 830 millioner. Altså ligger det an til en kostnadssprekk på 50 millioner kroner.

Staten betaler

Det rapporterer prosjektleder Halgeir Brudeseth i et brev til styret i Atlanterhavstunnelen AS.

Heldigvis for bompengeselskapet og trafikantene blir det ikke de som skal betale kostnadssprekken.

– Ifølge bompengeavtalen skal all kostnadsøkning ut over kostnadsrammen på 830 millioner 2009-kroner betales av staten, melder Brudeseth.

Beskjedent

Staten har tidligere fått beskjed om at de må dekke forsinkelseskostnader med drøyt 20 millioner kroner fordi tunnelen ikke ble ferdig i rett tid.

Med kostnadssprekken på 50 millioner kroner på toppen, øker nå statens bidrag til Atlanterhavstunnelen ganske vesentlig.

Totalt kommer statsbidraget ifølge TKs beregninger opp i drøyt 170 millioner 2009-kroner.

Det opprinnelige bidraget – som lokalt har vært betraktet som ganske beskjedent – var i utgangspunktet beregnet til 101 millioner 2009-kroner.

To år ekstra

Det besto av en bevilgning på 35 millioner 2005-kroner, et beløp som nå er oppjustert i forhold til anleggsindeksen til 45 millioner 2009-kroner.

I tillegg kommer 26 millioner kroner i det som ble kalt «alternativ bruk av fergesubsidier». Oppjustert er dette beløpet nå beregnet til 56 millioner kroner, opplyser Halgeir Brudeseth.

Førstnevnte beløp skal utbetales i år, mens fergesubsidiene skal utbetales porsjonsvis i 15 år.

Skulle trafikantene tatt ekstrakostnadene på vel 70 millioner kroner, ville det ifølge TKs beregninger ført til at innkrevingsperioden ble forlenget med henimot et par år.