Men etter at han flyttet inn på sykehjemmet, har han blitt en trofast tv-titter. Hver eneste dag får han med seg alle nyhetssendinger for å holde seg oppdatert.

Og til alle døgnets tider svinser travle pleiersker rundt ham og de andre beboerne.

Kleivakongen er takknemlig for pleien og omsorgen personalet viser, og skryter villig av måten samfunnet tar seg av sine eldre på.

- Bare tenk på hvor ille forholdene var for de gamle og syke før i tida, sier han alvorlig.

- At vi eldre blir tatt så godt vare på, mener jeg er det største framskrittet av alle, legger han til.

"Og Gamle Rannei
som lusa åt opp,
ho låg på lægd
i eit kammershol,
og lite fekk ho
av mat på senga
og enda mindre
av luft og sol."
(Fra "Minne" i diktsamlinga "Vårsøg".)

Klar i toppen

Dagene på sykehjemmet går fort for bygdedikteren. Fra stua har han utsikt opp til Kleiva han bygde i 1938. Senere flyttet og bygde han opp igjen deler av husmannsplassen "Stykkjet" hvor han vokste opp.

Opp på Kleiva har han selvsagt tenkt seg når Herborg Kråkevik kommer i pinsehelga. Og Hyldbakk nøyer seg heller ikke denne gangen med å være statist under Vårsøghelga.

Han forteller at han skal lese "Reprise", det siste av en lang rekke dikt som ble skrevet like før han rundet de 100.

- Med bare fem vers er det overkommelig, sier han og begynner å deklamere.

Om en drøy måned fyller Kleivakongen 103 år. Alderen har selvsagt begynt å sette sine spor.

Beina bærer ham ikke like godt lenger, de store klubbene av hender er herjet av gikt, og hørselen er ikke hva den var. Men han klager ikke av den grunn.

- Foreløpig føler jeg meg frisk. Og det viktigste av alt er at jeg er klar i hodet.

Priser våren

Ute tvinger regn og en mild vindtrekk vinteren til å slippe sitt kalde grep om naturen. På radioen høres "Vårsøg" titt og ofte.

"Å du, å du, kår sårt å selt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da vet e vår`n hain e kje lenger oinna
At e får levva slik ein sommar te."
(Fra "Vårsøg", fredsvåren 1945.)

Men nå ikke bare på surnadalsdialekt, men også på engelsk i gruppen Multicydes tolkning. Det eldste medlemmet i forfatterforeningen har blitt internasjonal på sine gamle dager.

Våren og de tre andre årstidene er et hyppig tema i Hyldbakks diktning. Kvinnfolk derimot, har han skrevet langt mindre om.

- Det har bare blitt slik. Jeg har aldri vært forelsket, skjønner du, humrer han med et glimt i øyet.

Han har alltid satt pris på våren. Etter en lang vinter blir vi alle lettere til sinns når kveldene lysner og det begynner å spire ute.

- Men det blir en også om en får en god dram. Vinen har fulgt menneskene siden Adams tid. Liketil Jesus i sin tid laget vin.

Kulturhuset

Kleivakongen har overlevd de fleste av sine venner. Han innrømmer at han savner folk å dele tanker og meninger med.

"Og hertil kom den last og skam
i karakterens brest.
Du hadde hug til øl og dram
og folkeliv og fest.
Men no du er en patriark
som har fått grid på ærens mark.
Du vart ein sjeldan skapning
i bygdas fesjåpark."
(Fra "Helsing til H.H. på 75-årsdagen hans" i 1973.)

Og meningers mot, det har han fortsatt. Enten det dreier seg om eldreomsorg, alkohol eller det nye kulturhuset på Skei.

- Det skulle ikke ha blitt bygd her. I stedet burde det ha stått på Øye, ved prestegården og skolen, slår han fast.

Selv har han ikke sett kulturhuset siden i fjor høst.

Men med så mange kvinnfolk på sykehjemmet som disponerer bil, håper han at noen snart kan svinge ham bortom for å inspisere bygdas nye storstue.

- De trenger vel store rom for å framføre rock n` roll og amerikansk kultur, legger han til.

Ingen monark

Selv har bygdedikteren alltid vært nøysom. Gymsalen på Nordmøre Folkehøgskole klarer seg lenge når tekstene hans skal leses opp.

Da Henning Sommerro gjorde mange av diktene landskjente, ble Hyldbakk av mange kalt dikterkonge.

En tittel han selv ikke har all verdens til overs for.

For selv regner Hans Hyldbakk det omfattende arbeidet med bygdebøkene som sitt livsverk:

- Jeg har skrevet mest om vanlige arbeidsfolk.

"Poetar skriv til kjende menns sitt kvede
og helsar dei som kom seg høgt på strå.
Eg la meg lågt og fann mi største glede
i arbeidsdagen åt dei simple små.
Eg dro dei gløymde opp til solforgylling
og skreiv til husmenn all mi diktarhylling."
(Fra "Tankar ved nittiårsdagen min", 8. mai 1988).

Det er det han aller helst vil bli husket for¿

Snart 103 år gammel følger Hans Hyldbakk med i det som skjer meningers mot har Kleivakongen alltid hatt noe hans dikterliv til fulle viser.