Av TRYGVE STRAND JOAKIMSEN

Beboerne i Omagata 45 A og B har utsikt mot havet og Freikollen seks måneder i året. På våren og sommeren tar enorme trær på andre siden av veien både utsikt og TV-signal.

«Jeg har på ingen måte noe imot trærne i Omagata. For meg, kan de stå der. Men som nærmeste nabo til de berømmelige trærne, så må jeg si at toppene skulle ha blitt kappet og en del greiner skulle ha blitt fjernet. TV-signalene er det så som så med, og utsikt har vi ikke!»

Det skrev Elisabeth Knudtsen til Tidens Kravs debattside onsdag.

Vi møtte tre av beboerne i gata som har sett seg lei på trærne som strekker seg 15-16 meter over bakken.

– De er jo høyere enn huset her. På vinteren og høsten etter at bladene har falt av, klarer vi å se over til Freikollen. Nå ser vi kun greiner og grønne blader, sier Frank Stabben.

Han forteller at han har flyttet på parabolantennen flere ganger i vår og sommer.

– Det blir spesielt ille når det blåser. Bildet på TV-en hopper i takt med grenene som vaier opp og ned, sier han.

Trærne står på privat eiendom. Kommunen kan derfor ikke bestemme hva som skal gjøres med dem.

– Kommunen tar kun de greinene som henger over mot veien. Vi har vært i dialog med eieren av eiendommen, og har blitt lovt at noe skal gjøres. For fem år siden ble trærne kappet på midten. Det er på høy tid å gjøre det igjen, avrunder Frank Stabben.

Historiske trær

Det står både kastanjetrær, lønnetrær, ask, hegg, svarthyll, kristtorn, plommetrær og epletrær i hagen over veien for Omagata 45. Tron Ivar Kjønnø eier eiendommen og trærne som er opptil 200 år gamle.

– Det er en veldig gammel hage som stammer helt tilbake til klippfisktida. Trærne er historiske, og det er fugler som hekker i dem. Da kan man ikke bare kappe dem ned. Men jeg er i gang med å tynne dem ut. Jeg har vært over gata og sett hvordan naboene har det, og kommer til å gjøre det som trengs for at de skal få mer utsikt.

– Vi må prøve å komme til en løsning. Det siste familien min og jeg ønsker er en konflikt med naboene, sier Kjønnø.