Det viser en ny undersøkelse. Polen topper listen over hvor utenlandsk arbeidskraft i Norge kommer fra: 26 prosent av de spurte sier de har polske medarbeidere. Deretter følger svenskene, med 23 prosent, mens Litauen kommer på tredjeplass.

• Les også: Flere i jobb

I Norge finnes det flest utenlandske ingeniører, kokker og sjåfører, mens det på landsdelsnivå er flest utenlandske sykepleiere i nord og håndverkere/produksjonsoperatører i sørvest.

Dette speiler de internasjonale trendene om at det er desidert størst etterspørsel etter ingeniører og håndverkere som jobber på tvers av landegrenser.

– Flere ønsker å rekruttere på tvers av grensene, og finne kvalifisert arbeidskraft fra utlandet for å møte etterspørselen hjemme. Det er også viktig for Norges del å bli mer attraktiv på det globale arbeidsmarkedet, hvis vi skal møte behovet for arbeidskraft, sier konsernsjef Maalfrid Brath i ManpowerGroup, som står bak undersøkelsen.

• Les også: Frykter industridød

Undersøkelsen er gjennomført i 39 land med svar fra til sammen 25.000 arbeidsgivere. I Norge er det 400 arbeidsgivere som har svart på undersøkelsen.

Samtidig som arbeidsledigheten i mange land er stigende, sier bedriftsledere at de sliter med rekrutteringen fordi de ikke finner riktige folk til jobben i sitt nasjonale arbeidsmarked.

– Mange arbeidsgivere mangler kvalifisert arbeidskraft i sine respektive markeder. Samtidig finnes kanskje den rette personen i nabolandet, i samme verdensdelen eller på andre siden av kloden, sier Brath.

– Bedrifter må kunne rekruttere på tvers av landegrenser, og de må være i stand til å lede en stab som blir stadig mer mangfoldig. Disse evnene blir viktige konkurransefortrinn.

• Les også: Lavere innvandrer-ledighet

Mye av fokuset på utenlandsk arbeidskraft i Norge har vært på de som jobber i service- og manuelle yrker, men hele 36 prosent av bedriftslederne sier de har fra én til over 20 utenlandske medarbeidere på mellomleder- eller ledernivå. Også internasjonalt viser det seg at utenlandske ledere spiller nøkkelroller i mange bedrifter, og trenden med ledere fra andre land er økende.

Norske bedrifter er ikke særlig bekymret for eventuell negativ effekt i arbeidsmarkedet ved at norske talenter reiser til utlandet for å jobbe, hele 75 prosent sier de ikke anser muligheten for eller effekten av dette som bekymringsverdig.

Ifølge undersøkelsen er språkbarrierer det største hinderet for mer rekruttering fra utlandet til Norge. Halvparten (51 prosent) av de spurte sier dette er den største utfordringen. Kulturforskjeller, kostnader, visumutfordringer og annet, havner mye lenger ned på listen.

• Les også: Innvandrere kartlegges

Den internasjonale undersøkelsen viser at hver fjerde arbeidsgiver globalt forsøker å takle mangel på kvalifisert arbeidskraft med å søke etter utenlandske arbeidstakere i spesielle stillingskategorier.

Det er spesielt stor etterspørsel etter ingeniører og håndverkere, og det er oftest slike jobber som innehas av utenlandske arbeidstakere.

Internasjonale arbeidsgivere opplever flere hindringer med rekruttering over landegrenser, hovedsakelig i forhold til visa og juridiske forhold samt språkbarrierer.

Hver tredje arbeidsgiver er bekymret over effekten av at kvalifisert arbeidskraft forlater deres nasjonale arbeidsmarked. Disse arbeidsgiverne mener at selskaper og regjeringen bør stoppe utvandringen, og heller sørge for at arbeidstakere får bruke sine kvalifikasjoner i hjemlandet. (ANB)