Førsteamanuensis Laura Traavik ved Handelshøyskolen BI forteller i artikkelen «Mest lønn til sine egne» i Dagsavisen tirsdag, at hun prøver å finne forklaring på hvorfor norske kvinner fortsatt kun har 85 prosent av menns lønn. Hun mener at lønnsforskjellene skyldes at både menn og kvinner vil gi høyest lønn til sine egne, men menn er oftere i posisjon hvor de avgjør folks lønn. Overrepresentasjonen av menn i lederstillinger er trolig en av de viktigste årsakene til at lønnsforskjellene mellom kjønnene består.
Det er fristende å trekke paralleller til det faktiske skillet som eksisterer i lønnsutviklingen mellom aleneboende og folk som lever i par. Forsker Mads Ivar Kirkeberg konkluderer i SSB-rapporten Aleneboendes levekår med at aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer flerpersonhusholdninger. Han fastslår at flere grupper aleneboende har hatt en svak inntektsutvikling i perioden 1990 til 2003. Spesielt framheves at unge aleneboende under 30 år skiller seg ut med den dårligste inntektsveksten, og mest gjelder dette kvinner.
Den gjennomsnittlige årsinntekten for husholdningene var 290 500 kroner i 2003. Gjennomsnittet for aleneboende var da vel 165 000 kroner. Par uten barn tjente ca 360 000 kroner. Par med barn tjente nesten 500 000 i gjennomsnitt., altså tre ganger mer enn alenboeren. Forsker Kirkeberg slår fast at selv om alenboerne øker inntekten sin, så ligger deres lønnsøkning godt under den generelle inntektsveksten i samfunnet.
Kirkebergs funn viser at for eksempel par uten barn er langt bedre plassert i inntektsfordelingen enn aleneboende. Han konkluderer med at barnefamiliene er klart underrepresentert i den laveste inntektsklassen med unntak for aleneboende forsørgere. På den andre siden er flere typer barnefamilier overrepresentert øverst i inntektsfordelingen.
Hva ligger til grunn for denne skjeve lønnsutviklingen som faktisk baseres på sivil status? Hvorfor er aleneboende i flertall blant de lavtlønte? Kanskje aleneboendes dårligere lønnsutvikling skyldes lønnsforhandlernes sivile status? I alle fall tyder mye på at sivil status påvirker folks lønnsutvikling mer enn vi er klar over. Dette er både urettferdig og diskriminerende. For å unngå å gjøre store grupper av aleneboende til en ny underklasse, må også sivil status inkluderes som et sentralt tema i lønnsforhandlingene.
Reidun Kvien,
styreleder/Ensliges Landsforbund