Innledningsvis vil jeg først få understreke at undertegnede ikke er prinsipiell motstander av vindkraft. Jeg følger spent med på de forsøkene som gjøres for å etablere vindkraftanlegg til havs. Det jeg derimot er sterkt kritisk til er kyniske vindkraftutbyggere som på sine kommersielle korstog langs norskekysten skjuler naturødeleggelser bak den såkalte grønne energiproduksjonen. Det faktum at vindkraften er fornybar bør ikke gi en eksklusiv rett til å etablere seg hvor det måtte være helt uten tanke på negative konsekvenser. Ja til vindkraft, men ikke hvor som helst!

Den 28. august 2006 ble det avholdt et åpent grunneiermøte i Halsa hvor AEP informerte om sine planer. Dette møtet ble fulgt opp av skriv datert 4. september 2006. Her inviterer AEP til videre konstruktiv dialog. Forutsetning for deltakelse på framtidige møter er imidlertid at det signeres på en intensjonsavtale. Allerede på dette tidspunktet begynner AEP å stille krav om hemmelighold. I sitt innlegg hevder Stakkeland at partene har inngått en konfidensialitetserklæring som omfatter de kommersielle sidene ved avtalen. Under punkt 3 i intensjonsavtalen heter det: Partene forplikter seg til å behandle alle opplysninger som framkommer under forhandlingene som fortrolig informasjon, dette gjelder også etter at avtalen har opphørt (min understreking). For ordens skyld; undertegnede signerte ikke på avtalen og er dermed ikke bundet opp av den evigvarende konfidensialitetserklæringen.

Interessen blant grunneierne er meget sentral i slike utbyggingssaker både for tiltakshaver, motstandere og ikke minst politikerne. AEP finner sannsynligvis dette så viktig at de ser seg nødt til å drive med feilinformasjon på sine hjemmesider. Informasjonen som tidligere lå ute ga ingen rom for tolkning og kunne ikke forstås på annen måte enn at samtlige grunneiere hadde undertegnet avtalen.

Stakkeland oppgir at de per dato har inngått avtale med 15 grunneiere som besitter i overkant av 45 prosent av arealet. Det kunne ha vært interessant å vite hvordan AEP har kommet fram til denne prosentandelen. I den grad det er utført en kvalitetskontroll av eiendomsgrenser og eierskap har dette utelukkende foregått som høring blant de grunneierne det er inngått avtale med. De av grunneierne som er i mot utbyggingen har ikke blitt kontaktet. Dette er slett arbeid!

En stor andel av planområdet består av realsameier, sameie mellom bruk. Denne eierformen faller inn under lov om sameige. I lovens § 4 heter det:

Eit fleirtal kan gjera vedtak om styring og utnytting i samsvar med det sameigetingen er etla eller skikka til.

Vedtaket må ikkje stride mot lova her eller gå ut på urimeleg kostnad eller på å gjera tingen om til noko anna.

Vedtaket må ikkje gå ut på å avhenda heile tingen eller stykke eller verde som sameigar treng til den utnyttinga tingen er etla eller vanleg brukt til. Likt med avhending er her rekna pantsetjing. Det same gjeld bortleige for meir enn 10 år. Heller ikkje må det gjerast vedtak om å leiga bort noko for stuttare tid i fall det vert til urimeleg fortrengsle for ein sameigar som i same tidsrom treng dette til den utnyttinga det er etla eller vanleg brukt til. Likt med bortleige er her rekna at noko vert overlate til lån eller utnytting på annan måte.

Det er med andre ord ikke slik at AEP automatisk disponerer den aktuelle grunneiers part i sameiet selv om vedkommende har signert. Med dette som utgangspunkt kan jeg vanskelig se at AEP sitter inne med rettigheter til så mye som 45 prosent av planområdet.

AEP har funnet det nødvendig å gi økonomisk kompensasjon i den såkalte planperioden. Man kan stille spørsmål ved hva det i realiteten er i en planleggingsfase som utløser behov for erstatning? Uansett, kompensasjon er nok en effektiv måte å få underskrifter på.

Når det gjelder vindkraftanlegg gis det konsesjon for 25 år. NVE stiller nå som standardvilkår at det etter 12. driftsår skal settes av midler til opprydning. Denne muligheten ligger i tillegg hjemlet i energiloven. Det er med andre ord helt tydelig at NVE ser det som nødvendig å ta høyde for kortvarig drift i forbindelse med vindkraftanlegg. Spørsmålet er da hvorvidt en avgrenset periode med eiendomsskatt til kommune og produksjonsinntekter til grunneierne er verdt et så omfattende terrenginngrep som et vindkraftanlegg vil medføre? En ting er i hvert fall helt sikkert; skadene i naturen vil ikke begrense seg til driftsperioden, anlegget vil gi fjellområdet varige sår. Det samfunnsøkonomiske aspektet Stakkeland henviser til vil nok også bli noe redusert.

Fredag den 25. januar kommer AEP for å informere kommunestyret i Halsa om sine planer. Eiendomsskatt og sysselsetting får nok hovedfokuset fra Agder Energi Produksjon sin side, men jeg har full tillit til at de folkevalgte benytter anledningen til også å stille noen kritiske spørsmål til tiltakshaver!

Frode Kutschera,

Vågland