For det første er det en svært monoton, ubehagelig og irriterende lyd av turbinene og rotorblada, som høres over store avstander, opp til fem km, avhengig av vindstyrke og vindretning.

Videre har det nå kommet flere rapporter fra leger og forskere over hele verden, som bekrefter skader og sykdom framkalt av vindturbinene. Dette kalles vibroakustisk sykdom (VAD), som utvikles på grunn av altfor høgt ILFN-nivå (infralyd/lavfrekvent støy) fra turbinene. VAD er anerkjent som et alvorlig helseproblem, og mange personer i Europa har blitt uføretrygdet med denne diagnosen.

Mariana Alves Pereira holdes for å være den med størst kunnskap om dette på verdensbasis, og hennes alvorlige rapporter har fått godkjenning og vært offentliggjort på Internoise 2007 i Istanbul. Pereira har også tatt prøver av dyr, der det viser seg at dyrene er mer ømfintlige for ILFN enn mennesker.

De som blir mest utsatt for dette, er da naturlig nok de som bor i nærområdet, så som Settemsdalen, Rognskog, Betna, Vågland, Glåmen og Henden. Tyskland har selvpålagte avstander til beboelse, og de er betydelige. Skal vi følge disse, blir det ikke plass til en eneste mølle i Halsa.

Hvordan kan enkelte mennesker få seg til å utsette andre for sykdom, helseskade, vantrivsel og nedsatt livskvalitet ved å gi bort grunn og rettigheter Agder Energi Produksjon (AEP) for en slikk og ingenting? AEP tar ingen menneskelige hensyn, men jeg hadde forventet at naboer og bekjente gjorde det, både i forhold til naturmiljøet og det mellommenneskelige miljøet i bygda. For det er vel penger og ikke omsorg for miljøet som ligger til grunn? Slett ikke når vi vet at enkelte av avtalepartnerne til AEP kjører overskuddslageret av møkk direkte på havet i seine nattetimer.

Vindmøllene er ikke så reint uskyldige på andre vis heller. Om vinteren har de store problemer med ising på rotorbladene, spesielt når de kommer opp i høyden, så som på Hennabronene og på Blåfjellet, der rå havluft treffer kalde rotorblad. Når dette islaget blir tjukt nok, slipper det taket. Da er det livsfarlig å være i området. Tenk deg en isklump på 1 kg som kommer i 250 km/t. Det ville ikke engang en avtalepartner til AEP ha tålt.

Det har faktisk hendt flere ganger at rotorbladene på møllene har knekt, både i Norge, Europa og USA. Sist det skjedde i Norge var på Hundhammerfjellet i Trøndelag sist vinter. Først brakk en vinge av ved oppstarting av en vindmølle og traff maskinhuset 85 m over bakken hvor det befant seg fire arbeidere, sju andre var på bakken under. Bare et under gjorde at det ikke gikk menneskeliv her. Halvannen måned seinere begynte vindmølla ved siden av å spinne vilt i sterk vind, og alle de tre 45 m lange og 10 tonn tunge vingene brakk av og ble slynget ut i lufta. Mirakuløst nok ble ingen her heller drept eller skadet.

Er det under slike forhold vi for ettertida skal plukke molter på Hennabronene, fiske fin fjellaure i Snerlivatna, gå på tur til Blåfjellet, oppsøke trimposter, være med på Blåfjell-løpet eller bare oppsøke naturen for å nyte dennes ro og skjønnhet. Det er helt uforståelig at noen vil rasere denne naturperlen. Skal vi bo under et kjempestort vindmølleanlegg i Halsa, er det vel like greit å begynne å se seg om etter en ny og møllefri kommune. Det går i alle fall ikke å bruke slagordet til Halsa: «Kjenn kor du trivest!» lenger om dette blir noe av. Men la oss håpe at fornuften til Halsas innbyggere og politikere får overtaket, og at dere blir med på å stoppe en slik miljørasering.

Med naturvennlig hilsen

Svein Henden