- Jeg tror at vi som vil bevare naturen og landskapet, nå er blitt sterke nok til å ta kampen opp for alvor, Lars Årsund Klæbu.
Vindmøllekrigen går sin gang. Også her i Trøndelag, der jeg bor, er det innlegg i avisene nesten hver dag, for og imot vindkraft. Og det later til at den debatten som har foregått de siste åra, har vekket mange. Jeg tror at vi som vil bevare naturen og landskapet, nå er blitt sterke nok til å ta kampen opp for alvor.
Hittil har de fleste naturvernorganisasjonene i Norge vært splittet innad i synet på landbaserte vindmøller, og når grupper i en og samme organisasjon motarbeider hverandre, er denne organisasjonen i praksis nesten maktesløs. Tålmodigheten med å vente på effektive utspill fra disse er nå slutt.
Der er Aure og Halsa som står for tur til å bli ødelagt nå, fordi kraftselskapa ikke har nok organisert motstand der. Og motstand mot angriperne er helt avgjørende hvis vi skal redde bygdene våre. Riktig nok hadde vi en underskriftkampanje mot vindmøller i Aure for noen år siden, der bortimot tusen personer skrev under. Men denne er visst totalt neglisjert av utbyggerne - eller den er tidd i hjel.
Og nå i det aller siste er det kommet en ny giv i motstanden både i Aure og i Halsa/Valsøyfjord. Lokale motstandsgrupper er under oppstart. Men disse gruppene trenger oppslutning fra flest mulig av vindkraftmotstanderne blant oss for å demme opp mot angrepene på landskapet.
For hvorfor er det ikke planlagt ett eneste vindkraftanlegg på Sør- og Østlandet? Det er ikke bare klimamessige forhold som er årsaken til det, men at motstanden har vært sterk der!
Og de vi må kjempe mot har vært organisert lenge, i blant annet «Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner». Derfor må vi vindkraftmotstanderne i Midt-Norge gå sammen i en organisasjon der alle drar i samme retning. Først da får vi satt makt bak våre krav, for samlet blir vi mye sterkere, og vi vil ikke bli overrumplet og overkjørt av vindkraftutbyggerne lenger!
Og det eksisterer allerede en slik organisasjon. Denne heter «Stopp rasering av kysten». Den er en frittstående og politisk uavhengig «paraplyorganisasjon» og organiserer 20 lokale motstandsgrupper i alle fylkene fra Troms i nord til Vest-Agder i sør, og har sete i Ålesund.
Jeg vil derfor rette en appell til alle dere i Aure og Halsa som vil kjempe mot ødeleggelsene: Meld dere inn i de lokale motstandsgruppene! Hvert eneste medlem teller! Sammen med de 20 andre lokalgruppene i paraplyorganisasjonen i Ålesund, kan vi bli sterke nok!
Jeg tar meg den frihet å avslutte med noen treffende utsagn til ettertanke fra innlegg i Adressa: «Det er ubegripelig at noen skal ha en eksklusiv rett til å ødelegge naturen mens vi andre bare må se på!» (Ingrid og Birger Norum). «Det er ikke kraftutbyggerne som skal bestemme hvordan kysten vår skal se ut!» (professor Odd W. Andersen). «Kortsynte lokalpolitikere kan ødelegge naturen her for all fremtid med simpelt flertall!» (sivilingeniør Lars Eide). «Vi må la neste generasjon også få oppleve uberørt natur!» (gammelordfører Oddvar Dahl i Roan).
Og ett fra Tidens Krav: «Det ligg eit evighetsperspektiv i kampen mot vindmølleanlegget» (Astrid Skrøvset Henden).
Lars Årsund Klæbu,
pensjonert lærer