Stadig flere kontakter oss og forteller om desperasjon i forbindelse med utskriving/trusler om utskriving fra metadon - eller subutexbehandling på grunn av rusmiddelbruk. Utskriving skjer ofte uavhengig av fremdrift i utdanning eller yrkesliv og uavhengig av hvilket rusmiddel som er brukt. Det paradoksale ved utskriving fra behandling med vanedannende medisiner, er at pasienten i praksis henvises til det illegale miljø for å hindre kraftige abstinenser med heroin. Behandlingsapparatet skal selvsagt ha klart definerte mål med medisinbehandlingen. Først og fremst bør være midlertidig, og det skal ikke foregå sidebruk med rusmidler.

Når det først har båret galt av sted, og en pasient bruker rusmidler ved siden av, kan man da på forhånd konstatere at det alltid skyldes pasientens manglende evne til samarbeid og rusfrihet? Selvsagt ikke. Utskrivingsreglene er derfor modne for forandring. Det første en bør spørre seg i den anledning, er hvilken evne til selvkritikk en etat kan ha, når den er forankret i å straffe pasientene ved dårlig behandlingsutfall. REHABpiloten har initiert en kvantitativ studie av klienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Undersøkelsen viser at mer enn 92 prosent av de som svarte, sier de henter medisinen 1 til 5 ganger i uken. Og det til tross for at 74 prosent av disse skal ha vært i LAR i mer enn to år.

Hyppigheten illustrerer en mistillit til pasientene som ikke likner behandling av noen andre pasientgrupper. De strengeste regimene ligger i følge rapporten, i Vest- og Midt-Norge. Her skal det være størst intoleranse for bruk av andre rusmidler. En tredjedel av de spurte sier seg mindre fornøyd med behandlingen. Syv av ti sier de er misfornøyde med informasjon om alternative legemidler. Cirka 40 prosent av de spurte sier de fremdeles bruker illegale rusmidler, men det er regionale forskjeller på konsekvensene av sidebruken. Metadon og Subutex er gode substitutter mot opiatavhengighet spesielt, men ikke dekkende mot rusavhengighet generelt. Metadon og Subutex demper opiatsuget, men LAR-regimet kan trygt sies å være ikke-terapeutisk, med sin overdrevne kontrollvirksomhet og manglende tillit til pasientene.

Rapporten sier også at 76 prosent av de spurte, er en del deprimerte. Bare 31 prosent av disse skal ha fått tilbud om psykososiale tiltak og forskerne mener det er svært sannsynlig at det er de mest velfungerende LAR-brukerne som har svart. Vi finner grunn til å minne om at LAR bruker ett hundre millioner på tvungne urinprøver av LAR-klienter på generelt grunnlag, imens de svikter i den lovpålagte oppfølgningen. La oss få pengene fra kontrolltyranniet og laboratorievirksomheten og over til brukerne. Livssituasjon og muligheter i livet, er avgjørende for behandlingens utfall. Utskriving fra medisinbehandling grunnet dårlig behandlingsutfall karakteriseres best som ren ansvarsfraskrivelse.

Arild Knutsen,

leder av Foreningen for human narkotikapolitikk

http://www.fhn.no